EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

– Vi, som FO, har også reist rundt og besøkt Nav. Vi møtte ungdomstiltak som så ut til å virke. Felles for dem er at de ikke finnes lenger. Vi må komme forbi det prosjektbaserte trainee-stadiet, sier Lars Rottem Krangnes, generalsekretær i Unge funksjonshemmede, en paraplyorganisasjon for 33 diagnoseorganisasjoner med til sammen 25.000 medlemmer.

Han var tirsdag blant gjestene som innledet under FOs frokostseminar om Nav. Han fikk støtte fra Sigrun Vågeng, som ledet et utvalg som i april presenterte en rapport om Navs evne til å møte brukerne på en formålstjenlig og ålreit måte.

– Er flere tiltaksplasser, som LO og dere i FO etterlyser, det som trengs? spurte Vågeng.

– Det er mange som ikke kommer videre etter tiltaksplass. En del av de pengene kunne med hell blitt brukt på Nav-kontorene slik at de som jobber der ble bedre i stand til å hjelpe folk i arbeid.

– La dem jobbe på Nav

Lars Rottem Krangnes etterlyser reelle, langsiktige arbeidsplasser for sine medlemmer med nedsatt funksjonsevne.

– En større del av tiltakene må skje ut mot det ordinære arbeidslivet. Både ut mot næringslivet og arbeidsplasser i offentlig sektor.

For eksempel kan Nav kan selv skape arbeidsplasser for brukere med nedsatt funksjonsevne, argumenterer Krangnes.

– Sosionomene trenger mer arbeidskunnskap

Skal Nav lykkes, krever det lang og tett oppfølging. FO-linja er mer tid til hver bruker. Men som forbundsleder Mimmi Kvisvik oppsummerte, så er det vanskelig å få til når saksbehandleren sitter med et tresifret antall personer hun skal følge opp.

– Det er underlig at Nav ikke mer målretta søker ansatte med den kompetansen som trengs i oppfølging, sier

Hanne Glemmestad, som er høgskolelektor ved Høgskolen i Lillehammer og arbeider på et rehabiliteringssenter på Toten. Hun har skrevet masteroppgave om sosialt arbeids plass i Nav.

Sosionomene har tradisjonelt hatt en slik plass, det er naturlig at de også nå utgjør grunnstammen i staben. Men sosionomene må utvikle seg i takt med Nav. Vi trenger økt kompetanse om arbeidslivet.

Arbeidsgiverne ønsker seg at Nav får mer bransjekunnskap og relasjonskompetanse, understreker Glemmestad, det vil si om de enkelte bedriftene i området, evne til å skape motivasjon både hos arbeidsgiverne og arbeidssøkerne.

– Istedenfor å ansette hvem som helst for så å internskolere, er det naturlig at sosionomene utgjør grunnstammen i staben.

– Ledelsen mangler sosialfag

Heller ikke ledernivået holder sosialfaglig mål, ifølge Glemmestad.

– Nav har ikke sett etter sosialfaglig kompetanse, de med tettest erfaring med brukerne, når de har ansatt ledere. Isteden ansettes ledere med bakgrunn fra Forsvaret eller fra tekniske fag. Det er vanskelig å forestille seg at en leder med sosialfaglig bakgrunn ville ta så lett på hvilken formell kompetanse de ansatte skal ha i å møte brukerne.

Jobbing bygger psyken

Lars Rottem Krangnes trekker fram Nav Bodø, som har knyttet til seg psykologer ansatt i helsevesenet til å følge opp psykisk helse blant brukerne over lengre tid.

– Har dere som brukere erfaring med at det hjelper på helsa å jobbe?

– Tilbakemeldingen fra medlemmene våre er at for de aller fleste er to ting avgjørende for å ha et godt liv: å føle at de bidrar, får brukt seg selv og det å være sammen med andre og få respons, sier Krangnes.

– Man vet ikke hvor viktig dette er før man har opplevd å ikke få det.

Krangnes kjenner seg igjen i Vågeng-utvalgets rapport. Her anbefales Nav i større grad å selv gjennomføre de tiltakene de sender folk ut til, og slutte å kjøpe inn så mange tiltak fra private selskaper.

– Det er viktig at Nav-kontoret selv har frihet til å gjennomføre de tiltakene de sender brukerne til. Flere kommer i jobb når Nav selv står for all formidlingen, sier Krangnes, men innkjøpte tjenester som fungerer godt, må selvfølgelig beholdes. Kvaliteten er det viktigste.