n ny stor studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet konkluderer med at lange arbeidsdager kan øke risikoen for hjerneslag. Dette en ytterligere bekreftelse på at arbeidslivet har stor betydning for helsa vår, slik LO og fagbevegelsen gjentatte ganger har påpekt. Koblingen arbeidsliv og helse må få en større plass i forebygging av sykdommer.

Ifølge studien, der forskerne har analysert data fra 14 vitenskapelige studier med over 600 000 deltakere fra Europa, USA og Australia, er det en tydelig kobling mellom lange arbeidsdager og hjerneslag. De som jobbet i mer enn 55 timer per uke hadde hele 33 prosent høyere risiko for slag enn de som hadde en normal arbeidsuke på 35 til 40 timer.

Stress kan gi blodpropp

Selv om forskerne ikke har et entydig svar på hvorfor det er slik, peker de svenske medforfatterne til studien, professor emeritus i psykososial medisin, Töres Theorell, og professor i epidemiologi og sjef for Stressforskningsinstituttet, Hugo Westerlund, i intervju med SVT Nyheter på at en mulig forklaring er at personer med lang arbeidstid også har mye stress. Stresshormoner som frigis, øker risikoen for åreforkalkning og blodpropp, som kan føre til slag.

En annen faktor som Westerlund trekker inn, er at selv om man har justert for fysisk aktivitet i studien, har man ikke gjort det for stillesitting. Han påpeker at ny kunnskap viser at det ikke holder å være fysisk aktiv utenfor jobben om man ikke også unngår lange perioder med stillesitting i arbeidstiden.

Både Theorell og Westerlund påpeker at det trolig tar lang tid før risikoen for hjerneslag øker hos de som arbeider mye. Dessuten er det begrenset hvor stor andel av den yrkesaktive befolkningen som jobber mer enn 55 timer per uke i et land som Norge med en gjennomsnittlig arbeidstid på cirka 38 timer. Når vi imidlertid vet – dokumentert i flere år av LO og gjennom Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) sitt arbeidslivsbarometer – at folk opplever at både tidspresset og stresset på jobben øker, er det grunn til å ta funnene og forskernes kommentarer på alvor.

15 000 tilfeller årlig

En rapport fra European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions, som er et EU-organ som samler inn og bearbeider informasjon om arbeidslivet, påpekte noe av det samme i fjor: Høy intensitet, stramme tidsfrister, vold og trakassering er noen av årsakene til at arbeidstakere i Europa føler seg stresset. 25 prosent svarte også at arbeidet har en negativ påvirkning på helsa.

Om lag 16 000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Selv om det er mange eldre som får slag, er likevel over 20 prosent av de som rammes under 65 år og dermed i yrkesaktiv alder.

En av disse er Charlotte Jahren Øverbye (40) fra Sandefjord. Tidligere i år fortalte hun til magasinet KK hvordan hun hadde det før hun fikk hjerneslag i 2009. «Jeg holdt et høyt tempo, i kombinasjonen med å være alenemor, jobben som eiendomsmegler, trening og sosiale aktiviteter. Jeg kan huske en konstant klump i magen», forteller hun.

I ettertid fant hun ut at det var høyt blodtrykk som antakelig var årsaken til slaget. Kombinasjonen mellom arvelig høyt blodtrykk og en stresset livsstil kan forårsake blødninger av den typen som rammet henne.

Hjerneslag kan forebygges

Det er flere risikofaktorer for hjerneslag, høyt blodtrykk og atrieflimmer er to av dem. Flere av risikofaktorene er knyttet til livsstil og noen av dem påvirkes av stress. Heldigvis er det slik at det er mulig å forebygge og redusere risikoen for slag om man tar risikofaktorene på alvor og gjør noe med dem.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har utgitt en rapport om psykososialt stress som risikofaktor for utvikling av hjerte-karsykdommer og kreft. Ett av funnene i den er at opptil 40 prosent av pasientene med åreforkalkning (aterosklerose) har stressrelaterte problemer som viktigste risikofaktorer for utvikling av sykdommen. Forskning viser også at det å redusere eller fjerne jobbrelaterte stressfaktorer kan gi opptil 30 prosent lavere risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer.

Organisering og tilrettelegging

Stress er i utgangspunktet et vidt begrep, og stress kan ha både positive og negative virkninger. I vår sammenheng er det stress som ligger over kroppens toleransegrense dette handler om. Stress som fører til uheldige fysiske eller psykiske belastninger, er i strid med arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet peker på problemer på organisasjonsnivå som for eksempel dårlig utformede arbeidsoppgaver og dårlig organisering, tilrettelegging og ledelse, som årsaker. Her påhviler det et betydelig ansvar på arbeidsgiverne.

I en kronikk i LO-Aktuelt i fjor høst (nr. 17, 2014) slo Wenche Thomsen og Marianne Svensli fra LOs forhandlings- og HMS-avdeling fast at gode arbeidsplasser forebygger stress, og at det derfor er på tide å rette oppmerksomhet mot det psykososiale arbeidsmiljøet. De har helt rett i at et godt psykososialt arbeidsmiljø er grunnleggende nødvendig for den enkeltes helse, trivsel, sikkerhet og utvikling, og dermed også for virksomheten som helhet.

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø

Stress, fysisk inaktivitet og andre risikofaktorer for sykdommer må tas på alvor. Nøkkelen til å forebygge arbeidsrelatert stress ligger i å involvere arbeidsgivere, ledere, arbeidstakere og verneapparatet til å samarbeide for å skape et godt arbeidsmiljø, mens politikerne må øke sin oppmerksomhet på hvilken betydning arbeidslivet har for vår helse.

Tommy Skar,

generalsekretær i LHL Hjerneslag