Hundre år er fire generasjoner — lang tid, selv i mer familiesterke og tradisjonsbundne strøk. Allikevel: Spør en hvilken som helst innbygger i Hiroshima om når bomba falt. Svaret er: Klokka 08.15!

6. august i år var det 70 år siden amerikanerne slapp atombomba som skulle få smertefulle følger for generasjoner av hiroshimere. Det var litt skriving i avisene den dagen, men ellers har det vært stille i tiår. På min fjerde tur til Hiroshima, i 1982, ble det anledning til å gå en tur på land, og lete etter «hullet». En landtur jeg ikke har glømt!

I Japan er du vant til å bli møtt med «only for Japanese» på enkelte restauranter, i spesielle strøk. Downtown i nyoppbygde Hiroshima, den mest Europa-lignende japanske byen å se til, får du deg ikke en matbit. Det er en mur av «only for Japanese». En skipskamerat spurte en fingertupp-
høflig vert hvordan han ville likt å bli utestengt fra alt i Norge. Nordmenn? Ikke yankees?? Han ville selvsagt blitt fornærma. Og hans stive bukk forandra seg til et smilende bukk. Allikevel: Only for Japanese. Vi sa at i Norge er det bare nazister (Norsk Front med Erik Blücher representerte rasistene på den tida med sitt «Norge for nordmenn»), som vil stenge andre nasjoner ute, og vi gikk.

«Hullet» er ikke et hull, men en gedigen fredsminnepark. Åpen for alle. Med ruiner og minnesmerker, med fredsbjelle og statuer, med fredsild og fredsfontene, med barnas fredsmonument og museum.

I museet får du utlevert en «walkman», som det het i 1982, og spaserer gjennom minnene mens Walkman i øret ditt broderer ut det du ser: den sønderbomba miniatyrbyen, flammene, de oppbrente menneskene, misdanna foster, dyr med halve hoder og den herja naturen. Asiatisk nitidighet gjør at du hele tida er klar over hvor langt unna bombesenteret du befinner deg: 300 meter, 600 meter, 1,3 kilometer, 2 kilometer og så videre. Det er så du må kikke over kroppen din for å forsikre deg om du er like hel etterpå. Og akkurat i det du puster letta ut, forteller Walkman at «dagens atombomber er 2 500 ganger så kraftige som den som utslettet Hiroshima».

200 000 drept, derav 70 000 momentant. 100 000 skadd av bomben og ettervirkningene. Bomben ødela 80-90 prosent av byens areal. «2 500 ganger så kraftig»! Fem kinosaler viser kontinuerlig dokumentarfilmer fra 6. august 1945 og om ofrene fra den dagen.

Hiroshima har satt seg som selvsagt mål å kjempe mot atomvåpen og ser seg som en naturlig fortropp i kampen. Hver 6. august er det «No-more-Hiroshima»-mønstring, med ordføreren i spissen. Derfra synges det appeller og sendes politiske paroler til Japans regjering, alle verdens folk og FN. Derfra pekes det i klare ordelag på Russland og USAs ansvar for nedrustning.

Hvorfor er ikke Stortinget like klar i sin tale som Hiroshima er? Skal Løvebakken logre for de store i 70 år til?

Jens Hoel, skribent og tidligere
leder i Hotell og restaurantarbeiderforbundet