I over to år har havnearbeiderne kjempet for fortrinnsretten og tariffavtaler i norske havner. og like lenge har Transportarbeiderforbundets ledelse tviholdt på strategien om dialog og at rettsvesenet skal løse havnekonflikten.

Så langt kan vi konkludere med at strategien ikke har ført fram. Havnearbeiderne står fortsatt uten tariffavtale og kampen bølger fram og tilbake uten at det er noen endelig seier i sikte.

Det er prisverdig at noen i forbundsstyret reiser tvil om strategien. Forslaget om å øke konfliktnivået burde ha kommet for lenge siden og er for lengst oversittet.

Skillelinjene om strategier og Norsk Transportarbeiderforbunds framtid som et aktivt kampforbund trer tydelig fram. Strategien forbundslederen og mindretallet i forbundstyret tviholder på, framstår som helt uforståelig.

Motparten, tipper jeg er nokså komfortabel med sitasjonen. Havnarbeidernes kampvilje utsettes for slitasje, mens resten av forbundets bransjer er forhindret fra å gå til sympatiaksjoner, og NHO får alle muligheter til å utfordre arbeidsrettslige sider de synes er brysomme, i rettsvesenet. Splittelsen i Transportarbeiderforbundet gleder nok hjertene til mange hos motparten, og gir dem ny inspirasjon.

En avstemning om å heve konfliktnivået har et flertall på sju mot fire, og er etter min mening et knusende nederlag for forbundslederen, som insisterer på å holde på en strategi som ikke fører fram.

Denne avstemningen, med såpass klart flertall, burde mindretallet innfunnet seg med og akseptert. Manøveren med å anke avgjørelsen til representantskapet setter hele forbundsstyrets kompetanse og myndighet i et underlig lys.

Roger Hansen og mindretallets krav om at spørsmålet ankes til representantskapet, kan ikke ses på som noe annet enn at forbundslederen ikke har tillit til at flertallet i forbundsstyret er i stand til fatte de rette vedtakene i en konfliktsituasjon.

En støtte til forbundsstyrets mindretall fra representantskapet vil kunne ses på som at representantskapet heller ikke har tillit til forbundsstyrets flertall.

Det ser ut som om forbundslederen i denne saken har satt de besluttende organer i ei skikkelig kattepine, og man kan kanskje ikke se bort fra at den eneste utveien her er at noen må "ta sitt hatt å gå".

Svein Thomassen

NTF-medlem