JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Overskriftene om rekordhøy arbeidsløshet forteller bare en del av virkeligheten. Fire av fem frykter ikke for jobbene sine.
Jobber: Arbeidsløsheten øker, men i mange deler av landet er det full aktivitet. Og satses det på offentlige investeringer skaper det langt flere jobber enn skattekutt.?

Jobber: Arbeidsløsheten øker, men i mange deler av landet er det full aktivitet. Og satses det på offentlige investeringer skaper det langt flere jobber enn skattekutt.?

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

sym@lomedia.no

Det høres dramatisk ut når bruttoledigheten for sivilingeniører innen geofag, petroleums-teknologi og metallurgi har økt med 384 prosent det siste året. Økningen til tross har yrkesgruppen ingeniører og ikt-fag en langt lavere ledighet enn gjennomsnittet for norske arbeidstakere. Bruttoledigheten, summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, var for denne yrkesgruppen på 2,6 prosent i august, mot 3,4 prosent for hele arbeidsstyrken, ifølge NAVs notat «Arbeidsmarkedet nå – august 2015».

Sprikende tall

NAVs tall baserer seg på mennesker som aktivt søker arbeid og dermed blir registrert som arbeidssøkere hos NAV. Bare noen uker før de siste NAV-tallene ble presentert hadde Statistisk sentralbyrå kommet med sine AKU-tall som var langt høyere. SSBs kvartalsvise arbeidskraftundersøkelse spør den voksne delen av befolkningen (15 – 74 år) om deres tilknytning til arbeidsmarkedet. Denne statistikken er basert på internasjonale standarder og er derfor sammenlignbar med tilsvarende tall fra EU og andre land. Spørreundersøkelsen til SSB får med seg unge og andre som er på jakt etter arbeid, men som av forskjellige årsaker ikke har tatt skrittet å registrere seg hos NAV. Mange mener derfor at SSB-tallene tegner et riktigere bilde av arbeidsmarkedet enn NAVs registrerte arbeidssøkere. Juli-tallene fra SSB viste at ledigheten var 4,5 prosent eller 124.000 ledige i juni. NAV hadde registrert en bruttoledighet på 93.800 personer i august.

Geografisk ulikt

Samlet sett viser statistikkene en klar utvikling mot stadig økende arbeidsledighet. Men det er i hovedsak fylker med mye oljerelatert virksomhet som er rammet. I Rogaland har ledigheten steget med 65 prosent det siste året. I Møre og Romsdal var veksten 23 prosent og i Hordaland var ledigheten 21 prosent høyere i august enn for samme periode i 2014.

Aust-Agder er derimot det fylket med sterkest vekst og høyest bruttoledighet på 4,6 prosent, mens Oslo, Finnmark og Østfold har en ledighet på 4,1 prosent. I Sogn og Fjordane og Oppland var tallene langt mer positive med henholdsvis 2,1 og 2,3 prosent bruttoledighet for august, ifølge NAV.

Og det er bare i halvparten av alle fylkene antallet arbeidsløse har vokst. Og for perioden august 2014 til august 2015 har Hedmark, Sogn og Fjordane, Oppland, Vestfold og Nordland hatt en nedgang i bruttoledigheten. Disse fylkene har så langt sluppet unna oljekrisen.

Skaper jobber

I offentlig sektor synker ledighetsnivået for mange yrker. Men det er ikke bare slik at arbeidsplasser innenfor helse og omsorg er relativt trygge og etterspurte. Kommunal sektor kan også være et viktig verktøy for å møte en voksende arbeidsløshet.

I Samfunnsnotat 9/15 om kommunenes betydning for sysselsettingen, dokumenterer LOs samfunnspolitiske avdeling hvor avgjørende det er å satse på offentlig sektor for å holde hjulene i gang i krisetider. I notatet peker man på at den rødgrønne regjeringens satsing på offentlig sektor under finanskrisen bidro til at AKU-ledigheten ikke ble høyere enn 3,9 prosent i 2.kvartal 2010. LO mener at uten denne pakken fra Stoltenberg-regjeringen, ville ledigheten nådd 4,5 prosent; det vil si dagens nivå.

Og det er investeringer, ikke skattekutt som fungerer best. I LO-notatet viser man til SSBs Økonomiske analyser hvor det kommer fram at 12 milliarder kroner brukt i offentlig sysselsetting skaper én prosent flere jobber, tilsvarende rundt 27.000 arbeidsplasser.

Kutt i arbeidsgiveravgiften med tilsvarende beløp gir bare en tredel av effekten. Og andre former for skattekutt er enda mindre effektive.

Sammensatt

Går man inn i statistikkene viser det et mangfoldig bilde av arbeidslivet.

• Ifølge NAV-tallene er det en nedgang i ledigheten for kvinner i alderen 20 og 24 år. For alle andre grupper øker ledigheten.

• Ikke unaturlig er det gruppen over 60 år som rammes hardest, med en ledighetsvekst på 19 prosent det siste året.

• AKU-tallene viser at arbeidsstyrken vokser fra 71,3 til 71,6 prosent i hovedsak fordi det er flere over 55 år som er sysselsatte.

• AKU-tallene registrerer også unge under utdanning som ønsker arbeid. I motsetning til andre som vil ha heltid, er ungdommen på jakt etter stillinger hvor de kan arbeide 10 til 30 timer i uka.

• Fra 2. kvartal i 2014 til 2. kvartal 2015 jobber 17 000 flere kvinner heltid, mens det ble 12 000 færre kvinner i deltidsstillinger. 10 000 flere menn måtte derimot nøye seg med deltidsarbeid. I dag er 85 prosent av mennene og 62 prosent av kvinnene ansatt i fulle stillinger.

• AKU-tallene avdekker også at det er 70 000 undersysselsatte, en vekst på 7000 i perioden.

• Legger vi sammen antall ledige og de som er undersysselsatte så mangler Norge over 132 000 heltidsjobber, mener SSB.

Framtida bekymrer

Rundt 300 til 350.000 arbeidsplasser er i en eller annen form knyttet opp mot oljenæringen. Så langt har 25.000 jobber forsvunnet. Norsk Industri beregner ifølge Dagbladet, at 70.000 arbeidsplasser kan forsvinne.

Under sommerens Fafo-konferanse ble det presentert en undersøkelse foretatt av Respons Analyse på oppdrag fra Fafo. Her svarte 16 prosent, rundt 380.000 personer, at de frykter oppsigelse eller permisjon de neste årene. Arbeidslivsindeksen fra HR Norge og TNS Gallup, viser en tilsvarende pessimisme. Og ikke uventet er uroen størst blant privat ansatte med 24 prosent som tror jobben blir mer utrygg om ett år, mens tallene i stat og kommune er henholdsvis 13 og 9 prosent, skriver E24.

Ikke helsvart

Men det er også mulig å snu tallene på hodet. Og da er mer enn fire av fem norske arbeidstakere ikke bekymret for jobben sin.

Et lyspunkt er det også at AKU-tallene viser en nedgang i andelen langtidsledige, fra 31 til 29 prosent for de som har vært uten jobb i mer enn 26 uker. Og skal vi tro Statistisk sentralbyrås siste økonomiske vurderinger så er ikke alt helsvart:

«I 2017 og 2018 regner vi med at de negative impulsene fra petroleumsnæringen reduseres, at veksten i norske eksportmarkeder tar seg videre opp og at veksten i husholdningenes konsum tiltar. Dette befester en klar, men svært moderat konjunkturoppgang», heter det i Økonomiske analyser 3/2015.

17 000 flere kvinner jobber heltid.

322 prosent flere ingeniører er arbeidsløse.

60+ rammes hardest av ledigheten.

Ledigheten synker for de yngste kvinnene.

25 000 jobber har forsvunnet.

Det mangler 132 000 heltidsjobber.

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse