LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Det er 4. juli og klassisk klamt juli-vær på den subtropiske øya Madeira, som ligger 880 km vest for Casablanca, men formelt tilhører Portugal omtrent like langt nordøstover. Vi befinner oss ved Seixal, et par kilometer øst for det mer kjente ferieområdet Porto Moniz.

Men det er lite ferievirksomhet på gang i Seixal denne julidagen, her skal det sprute blod, svette og tårer. Europamesterskapet i motbakkeløp går av stabelen blant spisse solvarme klipper og brutalt bratte bakker

– Madeira beskrives gjerne som et landskap med svært rask stigning fra sjønivå og mot høyden.

Klokka 11:30 står 91-modellen Johan Bugge ved startstreken, med de andre i herreklassen for seniorer. Før han har klassen for kvinner og herrer junior, samt kvinner senior, løpt opp sine respektive løyper. Herreløypa for seniorene er desidert lengst og mest brutal. Den er snakk rundt 1250 meters stigning, fordelt på 11,64 km.

Til topps på toppen

Forhåndsfavoritt er italieneren Bernhard Dematteis, som ble europamester begge de to foregående årene. Men i det startskuddet går, gir romsdølingen Johan fra Eidsvåg jernet. Ved første sjekkpunkt, etter 5,35 km, passerer han klin likt med italienske Dematteis, på 39:45, de to knappe ti sekunder foran sveitseren David Schneider.

Ved neste sjekkpunkt, etter 8,15 km av løypa, har Johan opparbeidet seg en aldri så liten buffer. Han passerer på 50:18, med nærmeste konkurrent sveitsiske Schneider på 50:44, italieneren sju sekunder bak det igjen. Over målstreken skrider Johan elegant på 1:02:35, 15 sekunder før sveitseren og 21 sekunder før italieneren.

Og blir med det europamester i motbakkeløp, et fint tillegg til gullmedaljen fra NM i Skuggenatten på løpe-CVen. En CV som også for 2015 blant annet inkluderer seier og ny banerekord på både Fanaråken Opp (8,4 km/1.200 m stigning/56:46 minutter) og Stornebba Opp (4,8 km/650 stigning/27:00 minutter).

Som å fly

Det er liten tvil om at humøret var på topp da Johan ankom toppen på topp ved Porto Moniz.

– Det går egentlig ikke an å beskrive. Du føler at du flyr når du har krysset målstreken først. Det er en utrolig glede. Jeg hadde ikke forventet å vinne, men følte likevel at det gikk min vei underveis, sier Johan.

– Rundt 12 km fordelt på rundt 1.200 meters stigning gir en stigning på rundt ti prosent, det er ganske heftig?

– Egentlig er det brattere. Løypa steg med 1.000 meter på de første fem kilometerne. De siste kilometerne var mer småkupert og flatt terreng, men det er like tøft det når du har vært gjennom 1.000 høydemeter.

– Motbakkeløp, spurting i motbakke. For mange av oss utenfor motbakkeløpmiljøet høres det egentlig ut som et slags mareritt?

– Det koster litt krefter. Men jeg har kropp for det. Jeg har blitt veldig godt trent etter hvert. Det er likevel vondt, men du føler det ikke sånn når du er forberedt på det. Det er det å trene daglig mot målet som er tøffest å gjennomføre, egentlig. Selve løpet er det du har trent for, og det er det som er artig – det å konkurrere. Men så må treninga til for at du skal prestere bra, sier europamesteren.

Ligger i slekta

Selv trener han ni ganger i uka. I virkedagene blir det langtur på ettermiddagen, halvannen til et par mil, og i helga blir det to turer daglig, ofte er han oppe i tre mil. Det er både bakketrening og vanlig løping, både i kupert og på flatt terreng. Slik må det være for å yte maks i motbakkeløp, der det både kreves styrke og hurtighet.

– Jeg springer mye i flatt og kupert terreng i tillegg til motbakke, for å ha den nødvendige farta og steget. Hvis du bare springer i bakker kan du bli litt for treg til å henge med, du blir litt sittende i steget. Det er viktig at du også får fart, sier Johan.

I utgangspunktet var han skiløper, akkurat som sine to brødre og ene søster. For å prestere i løypa drev søsknene med barmarkstrening og bakketrening for å holde skiformen ved like.

Slik det er nå, har motbakkeløpet tvert imot blitt normalen og ski avvekslingen.

– Ski blir mer for trening. Men så er vi ikke så heldige med skiforholdene her. Det er mye ustabilt vær som i dag, sier Johan, og ser ut på yrende regn, tidvis kraftig, på utsiden av vinduet.

– Da er det bedre å springe.

Resultatsorientert

Når han ikke løper motbakkeløp eller trener til konkurransen, prøver han å koble av med andre ting, som å henge med venner. Av yrke er han elektriker, jobber for Elmo Teknikk i Molde, et selskap han har vært i i seks år om man inkluderer læretiden. Utdanningen tok han på Romsdal Videregående.

– Hvorfor valgte du å bli elektriker?

– Jeg så ikke for meg allmennfag, så det ble til at valget stod mellom snekker og elektriker. Den ene broren min er elektriker, så da valgte jeg å prøve ut det. Og det valget trives jeg med.

Nå jobber han mest innen private hjem, på nybygg, med alt fra rørlegging til komplettering med brytere og stikkontakter.

– Hva synes du er mest artig i jobben?

– Når du har gjort grovarbeid som kabling og slike ting ferdig, så liker jeg godt selve sluttmonteringen. Når du sluttmonterer sikringsskap og diverse brytere. Å se det du har begynt på bli ferdig, resultatet, sier Johan.

Far som konsulent

I Både faren til Johan og Johans storebror Øyvind var aktive innen motbakkeløp, og for å måle krefter mot de eldre, engasjerte Johan seg også i denne konkurranseformen.

Selv om Johan har lagt opp sitt eget opplegg med egentrening, bidrar faren som konsulent.

– Jeg trener mest for meg selv, og gar satt opp mesteparten av opplegget selv. Men faren min har drevet med løping og langrenn og har sånn sett peiling på hva som skal til når det gjelder å gjennomføre nok eller riktig trening så du får resultater.

– Hvor lenge kan man holde på som motbakkeløper aldersmessig?

– Du kan holde på veldig lenge, 40 for den del. Jeg ser ikke for meg at jeg holder på så lenge, men nå har jeg bra resultater og er 24 år. Sidn jeg fortsatt er såpass ung, har jeg noen år på meg. Jeg mener selv jeg fortsatt ikke har gjort de beste årene, at jeg har mer å gå på. Det er mulig jeg er nærmere mitt beste når jeg fyller 30.

VM neste

– Motbakkeløp er ikke en sport som vies like mye oppmerksomhet som fotball og langrenn, bortsett fra i lokalpresse?

– Nei, det blir ikke dekket like godt. Men det er faktisk mange flere deltakere i motbakke-EM enn i VM for langrenn, siden det er flere som driver med det.

– Men nå er det vel VM neste for deg?

– Ja, det er VM i Bulgaria tidlig september neste år, og det er nok et av målene da.

– Høres varmt ut?

– Det var varmt i Madeira også, men det blir nok varmt i Bulgaria også ja, sier Johan.