LINE SCHEISTRØEN

line@lomedia.no

– Skal vi sette det inn i ovnen nå?

Elevene i 6. klasse på Hornnes skole kan snart glede seg over ferske, grove scones, og bare for å ha det skrevet: Lite smaker bedre enn varm hjembakst, ikke minst hvis du har bakt det selv. På det nye skolekjøkkenet er det mye kos når elevene lærer om mat, helse og kosthold.

– Jeg har fått det akkurat som jeg vil ha det, sier faglærer Anne Helen Skundberg.

Hun er strålende fornøyd med arbeidsforholdene på skolekjøkkenet der hun lærer elevene om mat, helse og kosthold. Men vi skal ikke mange årene tilbake for at Skundberg var mindre fornøyd med arbeidsforholdene.

Gammelt ble nytt

Store deler av bygningsmassen på den snart 100 år gamle skolen har i mange år vært nedslitt og sårt trengt rehabilitering. Men kommunepolitikerne har ikke hatt penger.

Så kom finanskrisen. Bygg- og anleggsbransjen ble sterkt rammet. Arbeidsledigheten steg. Det ble krevd ekstraordinære tiltak for å møte krisen og for å holde folk i arbeid.

Det var på Hornnes skole at Jens Stoltenberg, statsminister den gangen, fortalte at regjeringen ville legge fram en omfattende krisepakke hvor et av målene var å få fart i bygg- og anleggsbransjen. Krisepakken var på 20 milliarder kroner, hvorav 4 milliarder ble øremerket vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur.

Sarpsborg kommune søkte midler og fikk rundt 45 millioner kroner fra tiltakspakken. 21 millioner kroner ble brukt på skolebygg, blant annet på Hornnes. Her gikk pengene blant annet til oppgradering av elektrisk utstyr, nytt ventilasjonsanlegg, brannsikringssystem og mer areal. Lærerne fikk nye arbeidsrom og administrasjonen romsligere kontorer.

– Vi er veldig fornøyde med resultatet. Lærere og elever har fått bedre arbeidsforhold, og det gjør at vi alle trives bedre på skolen, forteller konstituert rektor Reidun Mellby Hauge og inspektør Allan Thinggaard.

Gavepakke

Gruppeleder Svein Larsen i Arbeiderpartiet i Sarpsborg kjenner godt gangene på skolen. Han har hatt tre barn her, samt at han sitter i samarbeidsutvalget for skolen.

– Pengene var en gavepakke! Alle skjønner at det er lurt å drive vedlikehold, men når vi politikere kommer til november og skal vedta budsjett, så utsetter vi ofte vedlikeholdet fordi det alltid er noe som er viktigere. Så da tiltaksmidlene kom, hadde vi allerede planene klare for restaurering av bygningsmassen i kommunen, og det var bare å sette i gang, forteller Larsen.

Han mener tiltakspakken var riktig innrettet den gangen, men at dagens krise i oljebransjen ikke nødvendigvis skal møtes med de samme tiltakene.

– Det viktigste er at innholdet i tiltakspakken holder folk i arbeid, så fremt at den sittende regjering mener det er viktig at folk jobber. Uansett så mener jeg det er riktig å bruke ekstra tiltaksmidler i kommunene fordi det kommer alle innbyggerne til gode, sier Larsen.

Reddet bransjen

Arbeidet på Hornnes barneskole gikk til bygg- og anleggsbransjen i regionen. Det holdt folk i arbeid. Ringvirkningene var også gode for lokale bedrifter som leverte materiell.

– Situasjonen i bygg- og anleggsbransjen var dramatisk den gangen. Men tiltakspakken, med blant annet ekstra penger og endringer i permitteringsreglene til det bedre, reddet bransjen. Det var helheten i pakken som gjorde at den virket, sier Stig Hansen, daglig leder i Fellesforbundet Østfold Fagforening.

Han representerer også Arbeiderpartiet i kommunestyret. Sarpsborg har vært Arbeiderparti-styrt i 102 år.

Arbeidsmarkedet i kommunen som sådan er ikke spesielt utsatt for nedturen i oljebransjen, men Østfold som helhet merker den, ifølge Hansen.

– Og så er det selvfølgelig slik at hvis oljemarkedet stopper helt opp, så stopper mye, blant annet bygningsbransjen. Mindre penger blant folk gir mindre aktivitet, forteller Hansen.

Han mener at regjeringens varslede tiltakspakke bør inneholde mye av det samme som krisepakken i 2009. Han har fortsatt tro på investeringer i infrastruktur og lengre permitteringer.

– Vi kan ikke sende permitterte og arbeidsledige ingeniører og bygningsarbeidere til NAV for å lære og skrive CV'er og søknader. Det er meningsløst, mener Hansen og fortsetter:

– Men ja, vi må ha tiltak som gir mulighet for å drive bedriftsintern opplæring, og vi må ha tiltak for videreutdanning, men det er viktig at folk får fortsette i det sporet de allerede er på. Ta et eksempel: Det skal ikke så mange kurs til for at en tømrer, som har jobbet tett sammen med en rørlegger i mange år, kan jobbe som rørlegger. På samme måte kan en oljeingeniører med noen kurs omskoleres til å jobbe i bygningsbransjen, sier Hansen.