ANE BØRRUD (tekst)

ane.borrud@lomedia.no

I dag la regjeringen fram forslag til statsbudsjettet for 2016. Blant annet forslår regjeringen å øke innsatsen mot arbeidslivskriminaliteten med 10 millioner kroner. Det er for lite, ifølge Arbeidsmandsforbundet leder, Erna Hagensen.

– Jeg hadde håpet på mer midler til Arbeidstilsynet sånn generelt sett, og mer midler for å bekjempe arbeidslivskriminaliteten.

Ifølge forbundslederen sprer arbeidslivskriminalitet seg raskt fra bransje til bransje.

– Vi må ta et ordentlig tak nå for å få bukt med arbeidslivskriminaliteten. Vi vet at mange av bedriftene som driver med dette, også driver med annen type kriminalitet, som menneskehandel, prostitusjon, narkotika og hvitvasking av penger. Derfor er det viktig at vi får muskler nok til å rydde opp i dette, understreker hun.

Regionale verneombud og fagforeningsfradrag

Regjeringen gjør ingen endringer i budsjettet for regionale verneombud for renhold, hotell og restaurant. Siden verneombudene på denne ordningen er ansatt i Arbeidstilsynet, får Arbeidstilsynet en bevilgning til driftsutgiftene. Dette overrasker ikke Erna Hagensen.

– Regjeringen kunne ikke ha kommet med noen mindre over budsjettet i år, siden de er i gang med en kartlegging av ordningene, mener hun.

Heller ikke Skattefradraget for fagforeningskontingenten er endret. For andre året på rad, fryses det på stedet hvil.

– Jeg hadde håpet på en økning i fradraget, men på en annen side kunne det jo vært verre enn det ble. De kunne jo ha fjernet fradraget, kommenterer Hagensen.

Ingen endringer i bransjeprogrammet

I 2010 var renholdsbransjen pioner i et trearts Branjseprogram mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Tre år senere ble det startet opp et arbeid med sikte på to nye Branjseprogram i henholdsvis serveringsbransjen/uteliv og innen transport.

På statsbudsjettet i 2014 ble det bevilget 10,9 millioner kroner til bransjeprogrammene. I regjeringens forslag til budsjett for 2015 ble beløpet redusert til 2,7 millioner kroner. Regjeringen flyttet 8 millioner kroner som tidligere har vært øremerket bransjeprogrammene, til de generelle driftskostnadene i Arbeidstilsynet. I tillegg foreslo regjeringen at det var Arbeidstilsynet, og ikke regjeringen, som skulle lede det videre arbeidet i bransjeprogrammet på vegne av myndighetene. Det fikk Erna Hagensen til å se rødt.

– Bransjeprogrammet er basert på trepartssamarbeidet. Når regjeringen nå vil overføre myndigheten til Arbeidstilsynet, og overføre penger fra bransjeprogrammene til arbeidstilsynets generelle drift, så betyr det at vi må sloss med arbeidstilsynet om ressurser sammen med alle de andre områdene tilsynet skal prioritere. Og trepartssamarbeidet skrinlegges, sa hun til Arbeidsmanden i fjor.

I forslaget til statsbudsjett for 2016, er det ingen endringer. Regjeringen foreslår en bevilgning på 2 760 000 kroner til spesielle driftsutgifter til treparts bransjeprogrammer.

– Dette er ikke overraskende, men skuffende. Det gjør noe med trepartssamarbeidet vi har, når man overlater det til et forvaltningsorgan. Det rokker ved det etablerte trepartssamarbeidet, mener forbundslederen.

Vil ikke rope hurra for samferdselsbudsjettet

Regjeringen foreslår i alt 60,2 milliarder kroner til samferdselsformål. Dette er en økning på 4,9 milliarder kroner eller 8,8 prosent fra 2015. Regjeringen foreslår 1 mrd. kroner i oppstartbevilgning til utbyggingsselskapet for vei og legger opp til at det årlige innskuddet i selskapet økes til 5 mrd. kroner i 2018. I tillegg foreslås et innskudd av kapital i infrastrukturfondet på 30 mrd. kroner. Fondet vil med dette utgjøre 100 mrd. kroner. Innskuddet vil gi økte midler til infrastrukturformål i 2017 på anslagsvis 492 mill. kroner.

– Jeg vet egentlig ikke om dette er så mye å rope hurra for, sier Hagensen.

Hun er ikke begeistret for etablering av det nye veiselskapet, og økt bruk av OPS (Offentlig Privat Samarbeid)

– Et nytt veiselskap og bruk av OPS vil ikke gi mer vei for pengene, men mer byråkrati for pengene. Og er det noe FrP sier de er imot, så er det byråkrati. Men nå går de i stikk motsatt retning med det nye selskapet.

I budsjettforslaget er det en nedgang i bevilgninger til skredsikring.

– Det er jo veldig merkelig når man tar i betraktning at antall skred og naturkatastrofer sannsynligvis vil øke.

Permitteringsreglene uendret

Etter press fra arbeidslivets organisasjoner under vårens tariffoppgjør, endret regjeringen permitteringsreglene. Bedriftenes lønnsplikt ble redusert fra 20 til 10 dagers permittering, og at den maksimale dagpengeperioden økte fra 26 til 30 uker.

For at ikke så mange skal bli sagt oppi disse økonomiske turbulente tider, men heller kunne permitteres for en lengre periode, er det flere som har tatt til ordet for å endre permitteringsreglene nok en gang. Blant annet har industriarbeidere langs kysten startet en aksjon for at regjeringen skal øke permitteringsperioden fra 32 til 52 uker, senke bedriftens betalingsplikt til 5 dager – og øke muligheten for å permittere delvis fra dagens 50 prosent til 40 prosent.Uten at det førte til noen endringer i forslaget for statsbudsjettet for neste år. Erna Hagensen er skuffet.

– Jeg hadde et håp om at det skulle komme noe der. Det er viktig både for arbeidsgivere og arbeidstagere. Når du er permiterert er du fortsatt tilknyttet bedriften. Hvis du får oppsigelse, så mister bedriften mye bra kompetanse, avslutter forbundslederen.

Trykk her for å lese mer om statsbudsjettet