JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ap og regjeringen enige om hovedtrekkene i ny skattereform

Arbeiderpartiet og regjeringen deler syn på de store linjene i hvordan det nye skattesystemet skal utformes. Den store forskjellen ligger i regjeringens 13 milliarder i skattekutt.
SKATTEREFORM: Ap og Marianne Marthisen presenterte sitt forslag til skattereform sammen med partileder Jonas Gahr Støre torsdag.

SKATTEREFORM: Ap og Marianne Marthisen presenterte sitt forslag til skattereform sammen med partileder Jonas Gahr Støre torsdag.

Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Arbeiderpartiet presenterte torsdag sitt forslag til skattereform, som skal forhandles om på Stortinget over nyttår. De store grepene ligger ikke langt i fra regjeringens forslag, som kom 7. oktober:

• Senking av skattesatsen for selskap og personinntekt fra 27 til 23 prosent (regjeringa foreslår til 22 prosent)

• Toppskatten skal erstattes av en trinnskatt, som også regjeringa foreslo.

• En del penger skal hentes fra avgifter i finansnæringa.

• Ap vil i likhet med regjeringa stoppe skatteflukt til utlandet.

• Ap vil øke verdifastsettelsen av sekundærbolig og næringseiendom til 80 prosent, slik regjeringa legger opp til i statsbudsjettet for 2016.

Skal gå i null

Marianne Marthinsen, Aps finanspolitiske talsperson, sier deres forslag går omtrent i null når det gjelder den totale summen staten skal ta inn i skatter.

– Det kan se ut som vi er enige om noen av de viktigste prinsipielle forslagene fra Scheel-utvalget. Jeg er positivt overraska over at regjeringa har tatt med seg så mange av forslaga i sitt reformforslag. Den største forskjellen ligger på fordeling og på formuesskatt. Regjeringa har uttalt at de har som mål om at skattenivået skal ned, det er et premiss vi ikke deler, sier Marthinsen.

Hun mener målet må være et skattesystem der flest mulig partier er enige om innretninga og rammeverk, og så kan den til en hver tid sittende regjering bruke satsene til å heve eller senke skattenivået slik den måtte ønske.

Forhandlinger

I sitt budsjettforslag for neste år, kommer regjeringa med forslag som også går inn i skattereformen.

– Det er en joker hvor langt de velger å gå i å implementere en reform som ikke er forhandla om i neste års budsjett. Jeg håper de ikke tar for mye av handlingsrommet i en reform som vi enda ikke har vært med å forhandle om, sier Marthinsen, og poengterer at Ap legger fram sitt for å vise at partiet er klare til å forhandle og at det finnes grunnlag for å bli enige.

– Ikke bensin på bålet

Da regjeringen la fram sitt forslag til skattereform, sa professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole, som også satt i Scheel-utvalget, at regjeringa helte bensin på det bålet som heter boligboble. Han mener regjeringa burde beskattet boliger hardere, slik utvalget foreslo. Aps forslag ligger tett opp til regjeringas. Men Marthinsen er ikke med på at de også heller litt «bensin på bålet»

– Nei. For det første foreslår vi lik verdifastsettelse på aksjer og næringsbygg og sekundærboliger. Da kanaliserer vi investeringer fra eiendom til mer produktive investeringer. Om du har penger til overs velger du ikke mellom en bolig eller å investere i en maskinpark. Men mellom en sekundærbolig og maskinpark er det en reell avveining, sier hun.

Ap går litt lenger enn regjeringa ved å foreslå et bedre verdisettingssystem for fritidseiendom, for framtida.

– Vi foreslår ikke økt beskatning på fritidseiendom nå, men vi bør ha en bedre verdifastsettelse slik at vi kan få til en bedre beskatning i framtida. Men det må skje i sammenheng med lettelser i inntektsskatten, siden vi har som mål at folk skal komme ut i null, sier Marthinsen.

Fradragene fredet så langt

Hverken regjeringa eller Ap foreslår å fjerne mange fradrag, slik Scheel-utvalget foreslo.

– Jeg ser at regjeringa i 2016-budsjettet foreslår å stramme inn på pendlerfradraget. De kan tyde på at de er villige til å forhandle på noen av fradragene, sier hun.

Fagforeningsfradraget er «enormt viktig», ifølge Marthinsen

– Vi ønsker ikke å fjerne disse i første omgang, og spesielt fagforeningsfradraget er viktig for oss. Det har en enormt viktig samfunnspolitisk begrunnelse. Et organisert arbeidsliv og kollektiv lønnsdannelse er helt avgjørende for vår økonomi, sier Marthinsen.

Annonse
Annonse