JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Demokrati

Valget er over, har du ikke stemt kan du ikke klage...

Jan-Erik Østlie

Dette er en ofte brukt frase mot dem som ofte ytrer seg, men ikke orker eller velger å ikke bruke sin stemmerett.

Da har de meldt seg ut av demokratiet, mener mange.

Jeg mener at selve valget bare er en liten del av demokratiet. Misforstå meg rett, jeg vil oppfordre alle til å bruke sin stemmerett ved valg. Men vi skal ikke slå ned på de som ikke bruker denne. Vi bør heller spørre oss hvorfor.

Et godt demokrati består, etter min mening, ikke bare av politiske partier. Det er tross alt bare rundt 190 000 mennesker som er medlem av et politisk parti. Til sammenlikning har LO som er Norges største arbeidstakerorganisasjon rundt 910 000 medlemmer. Og rundt 1,7 millioner er medlemmer av en eller annen type fagforening. I tillegg har du alle de som er medlem av andre typer lag, foreninger eller organisasjoner. Disse påvirker daglig politikere for at sine medlemmer blir best mulig ivaretatt.

Men best av alt med vårt demokrati er at du kan ytre deg fritt. Vel og merke innenfor lovens rammer. Og du kan påvirke de som er valgt til nettopp å få din sak fremmet eller prioritert. Alt for ofte ser en frustrerte kommentarer som gjerne utvikler seg til direkte sjikane og i verste fall trusler. Dette bunner mest sannsynlig ut i frustrasjon over ikke å «nå frem til makta» eller generelt lite kunnskap om temaet og fakta bak, gjerne godt blandet med hva en ser og leser i media og ut av andres kommentarer og frustrasjoner.

Det kan være vanskelig for den vanlige borger å sette seg inn i politiske prosesser og ulike politiske program. Så at oppslutningen ikke er så høy som vi skulle ønske, er kanskje ikke så rart. Politikken bør bli mer folkelig, på den måten at politikere bør henvende seg mer til vanlige folk og at de inviteres inn på ulike møter og fora. Det bør dessuten legges til rette for politisk skolering av folk uavhengig av om en er medlem av eller politisk aktiv i et parti.

I min tid som ungdomssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund handlet mange av kursene jeg holdt om hvordan en kan påvirke og være mer aktiv i hva som skjer i lokalmiljøet. Det var utrulig morsomt å se gløden i øynene til de som fra før kanskje ikke var særlig politiske. Plutselig ønsket noen å melde seg inn i et parti eller bli mer aktive i organisasjonen for å få mer direkte innflytelse.

Dessverre ser ikke alle nytten av å skolere vanlige folk. Men det er kun på den måten vi får et bedre demokrati. Når vanlige kvinner og menn i gata får ta del i og påvirke dem som sitter med den direkte makta i kommune, fylke og land.

Kanskje får vi også da større oppslutning og flere mennesker som vil bli politisk aktiv. Og mindre av denne «klagingen» og den lave stemmeoppslutningen fra folk som ikke har tatt steget å bli politikere.

Ulf-Terje Nyheim Eliassen

Les også: Fagbevegelsen mister makt

Annonse

Flere saker

Annonse