KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

– Dette bekrefter det vi har sett og advart mot, sier LO-sekretær Trude Tinnlund i en kommentar etter Fafo Østforums seminar om allmenngjøring tirsdag. Hun var en av dem som fulgte fremleggelsen av den nye rapporten om virkningene av allmenngjøring av tariffavtaler som Samfunnsøkonomisk Analyse, Statistisk Sentralbyrå og Fafo har laget på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Sentrale spørsmål i evalueringen er hvordan arbeidsinnvandringen har påvirket lønnsdannelsen og arbeidsmarkedet, og på hvilken måte allmenngjøring har bremset lavlønnskonkurransen.

Tilbudssjokk

Økningen i innvandringen etter EU-utvidelsene siden 2004 har gitt et tilbudssjokk i deler av det norske arbeidsmarkedet og endret både lønns- og prisdannelsen og arbeidsmarkedets virkemåte, skriver forskerne i innledningen til rapporten. Produktivitetsveksten har falt og allmenngjøring av tariffavtaler på enkelte områder har kun i begrenset grad motvirket endringene.

Innvandringen av arbeidstakere fra Øst-Europa har økt jevnt og trutt siden 2004. I år er det totale tallet utenlandske arbeidstakere oppe i 175.000, hvorav arbeidstakere fra Øst-Europa utgjør en stor andel, spesielt innen bygg- og anlegg, verftsindustrien og jordbruk. Men også helse- og sosial, overnatting og servering og formidling og utleie av arbeidskraft har stor innvandrerandel, konsentrert i første rekke om Oslo og Akershus og Vestlandsfylkene.

Skjult ledighet

– Det norske arbeidsmarkedet har stort sett klart å absorbere denne arbeidsinnvandringen. Men den skjulte ledigheten har økt og innvandringen har kanskje litt - men ikke mye - gått på bekostning av norske arbeidstakere, sa Roger Bjørnstad, daglig leder i Samfunnsøkonomisk Analyse, under fremleggelsen.

I perioden har det vært en stor sysselsettingsnedgang av nordmenn i enkelte yrker, blant annet innen rengjøring og jordbruk. Det er flest innvandrere innen helse og sosial, bygg og anleggsvirksomhet (24 prosent), overnatting og servering, formidling og utleie av arbeidskraft, konsentrert om Oslo og Akershus og Vestlands-fylkene.

Sterke virkninger

Rapporten tar for seg de fire første av totalt åtte overenskomster som er blitt allmenngjort, overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringen, verkstedoverenskomsten, byggfagsoverenskomsten og renholdoverenskomsten.

– Vi ser sterke og signifikante virkninger av innvandringen i bygg og anlegg og i vakt- og eiendomstjenester, som også inkluderer renhold, mens vi ikke har sett noen effekter i jordbruk eller innen verftsindustri, sier Bjørnstad.

Lavere produktivitet

Innen bygg og anlegg og innen renhold har imidlertid arbeidsinnvandringen ført til lavere lønnsvekst, lavere prisvekst og ikke minst et relativt stort fall i produktiviteten.

– Innvandringen har økt konkurransen innen bygg og anlegg, den har ført til reduserte marginer. Produktiviteten har gått ned og det virker som om arbeidskraften også er mindre produktiv i seg selv, sier Bjørnstad. Allmenngjøring har imidlertid dempet utslagene av innvandringen innen bygg- og anlegg. Innen renhold har ikke allmenngjøring gjort noe stort utslag på pris, lønn eller produktivitet,

Skjermet næring

Forskerne prøver seg også på en forklaring på hvorfor innvandring bremser lønnsveksten.

– Tjenestenæringene i Norge var tidligere skjermet fra internasjonal konkurranse og lønnsnivået på lavt kvalifisert arbeidskraft har vært holdt oppe, sier Bjørnstad.

Redusert forhandlingsmakt

Han mener innvandringen også har redusert arbeidstakernes forhandlingsmakt. Selv om frontfagsmodellen fortsatt er gyldig i de analyserte næringene, er den mindre relevant enn tidligere.

– Frontfagmodellens prinsipp om lik lønnsvekst i følgefag er brutt, konkluderer Bjørnstad.

Økte lønna

I kroner og øre er det EU-borgerne (EU 10) som de siste åra har økt lønna mest, men de befinner seg også nederst i lønnsspiralen. I de allmennngjorte næringene er det noen variasjoner. Verftene har fått større lønnsspredning, det samme har skjedd i byggenæringen, mens renhold har opplevd svakere lønnsvekst og mindre lønnsspredning. I 2012 var det kun én av tre innen renhold med norsk landbakgrunn og hver fjerde renholder ble avlønnet under den allmenngjorte satsen.

– Gode erfaringer

LO-sekretær Trude Tinnlund sier debatten i LO forut for innføring av allmenngjøring som virkemiddel i 2004 var bred og ulike meninger kom fram. Det var mange påstander om underbetaling, lange arbeidsdager og mye useriøsitet knyttet særlig til underleverandører på de petrokjemiske anleggene. Tinnlund mener erfaringene etter 2004 har vært gode.

– Allmenngjøring har ikke økt gratispassasjerproblemet for fagforeningene, men gjort det lettere å rekruttere utenlandske arbeidere. Tusenvis av østeuropeere er blitt fagorganisert, sier Tinnlund.

I tillegg til at den nye rapporten bekrefter en del bekymringer, viser den, ifølge Tinnlund, at allmenngjøring har bidratt til å bremse endringene i lønnsdannelsen, i prisdannelsen, i produktiviteten og i etterspørselen etter arbeidskraft.

Tre LO-forslag

LO og forbundene sliter imidlertid med å få allmenngjort tariffavtaler og det er lange og tidkrevende prosesser. LO har spilt inn tre forslag som skal gjøre det lettere å allmenngjøre tariffavtaler:

• Dokumentasjonskravet bør lempes på

• Omvendt bevisbyrde. Hvis det først er allmenngjort innenfor et område, så gjelder vedtak til noen begjærer det opphevet og dokumenterer at det ikke er noe problem i bransjen lenger

• Øke gyldighetsvedtaket fra 2 til 4 år.

Viktige verktøy

I tillegg kommer flere andre tiltak som den forrige regjeringen gjennomførte, som informasjon og påseplikt, innsynsrett for tillitsvalgte og solidaransvar knyttet opp til allmenngjorte områder.

– Det betyr at når vi får allmenngjort får vi flere viktige verktøy med på kjøpet og ikke minst gir vi kontrolletatene flere hjemler til å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår.

– Rapporten viser at langt flere ville hatt lav lønn uten allmenngjøring, sier Trude Tinnlund.