TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Mandag åpnet Norges nest største fagforbund sitt landsmøte. I går takket Ragnhild Lied for seg etter tre år som leder i Utdanningsforbundet. Nå går hennes vei videre til Unio.

Utdanningsforbundets landsmøte foregår på Lillestrøm. Det er det første landsmøtet etter fjorårets lærerstreik. Lied åpnet landsmøtet med å beklage at hun tok feil avgjørelse under streiken.

73 prosent sa nei

KS og lærerorganisasjonene har lenge forhandlet om hvordan lærernes arbeidstid skal organiseres. Spørsmålet ble brakt inn i tariffoppgjøret. Ledelsen i Utdanningsforbundet sa ja til meklingsforslaget, men hele 73 prosent av medlemmene sa nei i uravstemningen. Dette er vel det man kan kalle en lærepenge.

Konflikten varte i nesten tre måneder.

— Hvordan var det å få et så bastant resultat i mot seg?

— Vi er opptatt av å få resultater, og med 73 prosent nei, hadde vi en kraft i ryggen som hjalp oss. Dette avstemningsresultatet var ikke bare en kommentar til forhandlingene, det var også en protest mot KS og kommunene som arbeidsgiver for deres manglende tillit til lærerne, sier Lied.

— Vi gjorde en feil, men vi fikk et svært sterkt mandat til å gå videre.

Les også: Derfor ble det lærerstreik i 2014

Facebook-effekten

For å gå dypere ned i materien har forbundet fått Fafo til å undersøke blant medlemmene hva som skjedde og hvorfor. Fafo trekker fram Facebook: «diskusjonene på Facebook ga en stemme til vanlige medlemmer, og — med unntak av enkelte usaklige innlegg — framstod som representativt for det medlemmene mente og til slutt stemte i uravstemningen», heter det i rapporten.

— Ja, vi ble overrasket over det store omfanget Facebook-debatten fikk. Jeg tror det er noe spesielt med lærerne fordi svært mange av dem er brukere av sosiale medier. Andre fagforeninger ville neppe fått sånn oppslutning om dette, sier Lied.

Ungt og gammelt

Utdanningsforbundet er et ungt forbund, men er også gammelt. Utdanningsforbundet ble stiftet i 2001 da Lærerlaget og Lærerforbundet slo seg sammen. Men Lærerlaget ble stiftet i 1893, og forløperen til Lærerforbundet, ble stiftet samme år.

— Har dere klart å smelte sammen de to forbundene?

— Da vi ble slått sammen, var det flere forskere som fulgte oss tett. De ble overrasket over hvor vellykket fusjonen ble. En av årsakene til det er at vi har hatt et svært overordnet blikk på lærerrollen i samfunnet, og det samfunnsoppdraget vi har, sier forbundslederen.

For lite spesielle

Men det generelle har også skapt noen problemer.

— Vi har kanskje vært litt for generelle. Det må være lov å dyrke det spesielle også. For eksempel problemstillinger for barnehagelærere spesielt eller lærere i yrkesfag, sier Lied.

Lied selv kommer opprinnelig fra Volda, men jobbet som lærer i videregående skole på Stranda da fagbevegelsen fanget henne inn. Hun hadde ingen sentrale oppgaver i noen av de gamle forbundene, men da Utdanningsforbundet ble dannet, ble hun valgt inn i sentralstyret. Og siden har hun vært der.

— Under lærerstreiken var det fire organisasjoner som streiket: Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund, Musikernes Fellesorganisasjon og Lektorlaget. Hvordan fungerer samarbeidet med de andre lærerorganisasjonene?

— Vi er opptatt av å samarbeide, men det er en enorm forskjell i størrelsen, og om en liker det eller ikke, i en del sammenhenger er det «kjøttvekta som rår». Vi ønsker et samarbeid og er opptatt av hva som forener.

Les også: Skolenes landsforbund savnet en felles strategi

Kompetanse uten politisk styring

I fire dager skal lærernes fremste tillitsvalgte samles på Lillestrøm

— Hva blir de viktigste spørsmålene?

— Det blir fire store temaer: lønns- og arbeidsvilkår, styringssystemet i offentlig sektor, kvalitet- og utviklingen av profesjonene og organisasjonsutvikling.

Metodeansvar

Lied fremhever spesielt det med utviklingen av profesjonene. At lærerne må kunne bruke sin kompetanse uten politisk styring.

— Slik som i Oslo-skolen?

— Ja, men ikke bare der. Et annet eksempel er fra Sandefjord. Der nektet to lærere å følge politikernes vedtak. Det er mange eksempler, forklarer hun.

— Lærerne ønsker seg metodefrihet, og noen gjør narr av det, men det er ikke bare metodefrihet, det er også et metodeansvar. Hvis læreren velger en metode eller en lærebok, så er det også nødvendig at en kan forsvare valget utfra en faglig vurdering.

Raskest voksende

— Du skal snart forlate Utdanningsforbundet og bli leder i hovedorganisasjonen Unio. Hva venter deg?

— Jeg er ikke valgt ennå, svarer hun politisk korrekt. Akkurat som om det er noen som kommer til å forhindre valget når Unios største forbund tilbyr sin leder for å lede Unio videre.

Som Utdanningsforbundet er Unio også en forholdsvis ny konstruksjon. Unio ble stiftet i 2001 under navnet Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon og i 2006 ble navnet Unio. Anders Folkestad har vært leder siden stiftelsen. Nå er Ragnhild Lied klar til å overta.

Unio er den raskest voksende hovedorganisasjonen. Foruten Utdanningsforbundet, er Sykepleierforbundet, Politiets Fellesorganisasjon og Forskerforbundet de store forbundene. Til sammen har Unio over 330 000 medlemmer, de fleste i offentlig sektor. Men antallet i privat sektor øker for eksempel i forbindelse med privatisering av offentlig sektor og at private aktører ekspanderer innen barnehagesektoren.

Ingen over

— Unio-fobundene har medlemmer med universitets- og høgskoleutdanning og mange er profesjonsforbund. Det gjør at grunnlaget vårt blir at kompetanse og utdanning skal lønne seg. Men siden det er profesjonsorganisasjoner, er det også spørsmål som ikke angår alle, sier Lied.

Et eksempel er væpning. Det er svært sentralt for Politiets fellesorganisasjon, men heldigvis ikke for Utdanningsforbundet.

— Hvis en sammenligner Unios sekretariat med LOs er det enorm forskjell, skulle du ønske deg mer styrke i den nye rollen?

— En hovedorganisasjon må spenne over et enormt vidt felt, og det er klart at en skulle ønske seg større ressurser, men sekretariatet samarbeider godt med de ulike forbundene.

— Hvordan ser du på muligheten for en framtidig sammenslåing mellom LO og Unio slik fagbevegelsen i Danmark har planer om?

— En slik fusjon står ikke på dagsordenen. Unio er en ung organisasjon og vi har ambisjoner om å vokse videre som selvstendig hovedorganisasjon. Men jeg vil legge stor vekt på samarbeid mellom hovedorganisasjonene.

Les også: Ny dansk LO-leder kan bli den siste