TRI NGUYEN DINH

tri@lomedia.no

Muntlig trakassering, uthenging på sosiale medier og brukere som klandrer ansatte for å gjøre en dårlig jobb, for å være dårlige mennesker og for å være «syke i hodet». Det er hva Fay Tangeraas og andre barnevernsansatte må tåle. Ofte daglig.

– Selv om det også er lettere og fine saker i barnevernet, så opplevde jeg at de tunge og vanskelige sakene til slutt tok overhånd, sier Tangeraas.

– Når man i tillegg bor i en bygd med kun 2000 innbyggere, vil forholdene på jobb også påvirke fritid og privatlivet sterkt. For meg ble situasjonen uholdbar, så jeg har nylig byttet jobb, forteller Tangeraas som i dag jobber på NAV i Båtsfjord kommune i Finnmark.

Tangeraas begynte å tenke på jobben hele døgnet og tok omveier når hun gikk tur fordi det var folk hun ikke ønsket å møte.

– Jeg sluttet å gå ut på puben, og jeg synes ofte det var ubehagelig å gå på butikken.

Les også: Barnevernsansatte: Massiv kritikk og uthenging i media er det største arbeidsmiljøproblemet

Skeiv start

Tangeraas' erfaring er at saksbehandling i barnevernet ofte starter med høy temperatur og negative relasjoner hvor brukerne er redde, kommer i forsvarsposisjon og blir aggressive. At barnevernsansatte er en utsatt gruppe, viser SSB sin rapport 2014/18 Turnover i det kommunale barnevernet. Rapporten forteller at på et år, mellom 2010 og 2011, sluttet hele 31,5 prosent i det kommunale barnevernet. Til sammenligning er gjennomtrekksraten i varehandel 23,3 prosent og i industrien 14,8 prosent.

– Yrkesgruppen er ekstremt belastet. Man kan si at barnevernsansatte ofte føler seg trakassert på jobben. Ikke av kollegaer, men av brukerne. Det gjør ikke arbeidsmiljøet særlig attraktivt, sier Tangeraas.

Holder ikke ut

– Selv om man kan forstå at foreldre og familier blir redde når man «pirker borti» det mest sårbare i familier, så er det ikke nok til å holde ut i en slik jobb over lengre tid for mange barnevernsansatte, sier kvinnen som er organisert hos Fagforbundet.

Og det var nettopp Fagforbundet i Finnmark som nylig arrangerte et kurs for medlemmer som er «førstelinje-ansatte», de som må ta imot kjeft og aggresjon i kontakt med brukerne. Kurset tar for seg hva saksbehandlere ikke må tåle i møte med krevende brukere.

– Med kurset skal ansatte bli mer bevisst på sine rettigheter til å ivareta egen verdighet og sikkerhet i møte med krevende arbeidssituasjoner. Samtidig skal vi gå gjennom hva slags ansvar arbeidsgivere har for å bistå de ansatte i krevende møter, sier kursholder Eskild Freibu.

Han er advokat i Tromsø og deltidsansatt ved Handelshøgskolen, Norges Arktiske Universitet, med fagansvar for forretningsjus og arbeidsrett. Kurset var etterspurt av fagorganiserte medlemmer i Finnmark fordi svært mange opplever ubehageligheter når de er på jobb.

Deltakerne forteller om møter som innebærer kraftige konfrontasjoner og personlig sjikane rettet mot saksbehandler, og i enkelte tilfeller også trusler og psykisk eller fysisk vold.

Les også: Politiet ansetter sosialarbeidere

Utsatte yrkesgrupper

Ansatte som møter motstand og sjikane når de prøver å utføre jobben sin, gjelder ikke bare for Fagforbundets medlemmer. Arbeidstilsynets oversikt over de fem mest utsatte bransjene er:

• Helse og sosial, som sykehus, psykiatri, sosiale tjenester, barnevern, hjemmetjeneste

• Offentlig administrasjon, som politi, kriminalomsorg, trygdetjenester, kommunale parkeringsvakter

• Undervisning

• Hotell og restaurant

• Transport, som taxi, buss, trikk, t-bane og tog

I går ble en mann i 20-årene pågrepet etter at han forsøkte å komme seg inn på Nav-kontoret i Moss sentrum med øks.Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at vold og trusler mot ansatte er økende. På to år har det nesten vært en dobling av trusselepisoder som registreres ved Nav-kontorene i Norge.

• I 2012 ble det meldt inn 1112 tilfeller av trusler og truende atferd, verbal utskjelling, sjikane og trakassering.

• I 2013 var det tilsvarende tallet økt til 1843, og i 2014 videre til 2086.

• De verste tilfellene, at ansatte blir fysisk angrepet, viste en tredobling i samme periode: Fra 41 innrapporterte saker i 2012, til 126 i fjor.

• De til sammen 2212 registrerte trussel- og voldsepisodene ved norske Nav-kontor i fjor, er det høyeste antallet noensinne.

Statens arbeidsmiljøinstitutt bekrefter også at vold og trusler øker i arbeidslivet generelt. 7,5 prosent av de yrkesaktive, det vil si cirka 203 000 yrkesaktive, sier de har vært utsatt for vold eller trusler om vold det siste året.

– Tallene viser at kurset Fagforbundet i Finnmark har ønsket er nødvendig og aktuell, sier advokat Eskild Freibu, som har utarbeidet kurset spesielt rettet mot kommunalt ansatte.

Les også: Ni av ti er fornøyd med jobben

Plikt vs. rettighet

Freibu gjennomgår regelverket omkring kommunenes veiledningsplikt overfor brukerne opp mot Arbeidsmiljølovens regler om plikten om å verne arbeidstakerne mot uakseptable fysiske og psykiske påkjenner på arbeidsplassen.

– Lovverket gir den enkelte saksbehandler og kommunene en rekke juridiske verktøy til å beskytte ansatte overfor brukere som utviser uakseptabel adferd. Det er viktig at ansatte, i tillegg til arbeidsgiver, er klar over disse verktøyene, sier Freibu.

Lovverket innebærer i visse tilfeller at brukere kan nektes adgang til møte med saksbehandler, og at veiledningen i stedet må skje skriftlig. Ansatte har også anledning til å kreve bistand fra arbeidsgiver under gjennomføringen av brukermøtene dersom situasjonen tilsier det.

– Det er viktig for ansatte å vite når arbeidsgiver har plikt til å gripe inn og når man kan reservere seg mot brukere. Kan man lovverket godt nok, vil arbeidshverdagen bli tryggere for da kan man stille krav til arbeidsmiljøet og arbeidsgiver. Alle har krav på en trygg arbeidsplass, og det er arbeidsgivers ansvar å organisere det, sier Freibu.

Les også: Behandling uten vold

Gikk berserk

En annen som deltok på kurset er Gro Benjaminsen som er konsulent på skolekontoret. Hun opplevde at en bruker gikk berserk og raserte hele servicedisken før hun ble kjeftet huden full.

– Slike episoder er jo skremmende, og selv om det er systemet vedkommende vil ta, er det vi som står fremst, som får skyllebøtten. Det er viktig for meg å kunne stille krav til arbeidsgiver slik at de gjør det som må til for å forebygge slike situasjoner, sier Benjaminsen.

Hun har kjørt fem timer for å delta på kurset i Lakselv. Det viktigste for henne med deltakelsen er en oppfriskning på arbeidsmiljøloven og møte andre som opplever det samme.

– Det er viktig å vite at man ikke sitter alene, samtidig er det viktig å vite at situasjonene ikke oppstår på grunn av meg som person, sier Benjaminsen.