TRI NGUYEN DINH

tri@lomedia.no

Tretten år gammel debuterte han med alkohol. To år etter brukte han amfetamin, kokain og tabletter daglig. 18 år gammel hadde han allerede droppet ut av to fagutdannelser og var ikke i stand til å studere noe mer.

– Jeg kunne gå våken i en uke i strekk, så ruset var jeg. I en periode var ikke framtiden særlig lys. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag hvis det ikke hadde vært for Kværner. Sannsynligvis hadde jeg vært ufør, forteller Nesshaug.

Les også: Rusen var sjefen

Alt var feil

Han sleit tungt på skolen. Var lei og plagdes. Først da Nesshaug gikk i 10.klasse, fikk han diagnosen ADHD og dysleksi. Det var for sent til å tilpasse Nesshaug i skolesystemet.

– Fordi verken jeg eller andre skjønte hva som var galt med meg, fikk jeg skylden for alt uansett. Til slutt ga jeg bare faen, og det bar skikkelig utfor.

Heldigvis for Nesshaug hadde Kværner Piping Technology (KPT) i 2008 bestemt seg for å ta imot syv ungdommer som sto utenfor skole og arbeidsliv og gi dem en sjanse gjennom tiltaket «Bøy av. Fra kaos til fagbrev». Faren til Nesshaug jobbet selv hos Kværner og klarte å få gutten sin inn. Her gikk Nesshaug og de andre igjennom bedriftens IA-program i samarbeid med NAV.

Les også: Håvard (28) ble ufør, men har fått hjelp, jobb og tro på framtida

Fikk mindre dagpenger

– Ved å være hos KPT fikk jeg mindre i trygd enn kompisene mine som satt hjemme og rusa seg. I begynnelsen var det vanskelig å motivere seg. Men uten sjansen hos KPT tør jeg ikke engang tenke på hva som hadde skjedd, sier en åpenhjertig Nesshaug.

Det var da alt snudde. Han begynte å få sunne rutiner og sluttet med rus. Hele livet hadde han vært vant til å høre hvor dårlig han var. Her møtte han et inkluderende arbeidsliv som ga han ros fordi han prøvde. Nesshaug lærte hver dag, og mestringsfølelsen vokste.

– Jeg kunne fort endt opp som en trygdemottaker resten av livet. Istedenfor å få penger fra felleskassa, er jeg i dag med å bidra til felleskassa. Det er ikke vanskelig å skjønne at dette er et godt regnestykke for samfunnet, sier Nesshaug.

Fra rus til familiemann

I dag har han blitt en svært dyktig medarbeider i Kværner med fagbrev som industrirørlegger. I tillegg har han kone og barn og er en ressurssterk samfunnsborger, bekrefter hovedverneombud Svein Tyholdt.

Følg FriFagbevegelse på Facebook og Twitter

– Nesshaug og tre av de andre vi tok inn, utviklet seg til å bli arbeidere Kværner og samfunnet trenger. Uheldigvis mislyktes tre av de syv vi tok inn. I etterkant har vi innsett at syv ble for mange å følge opp, så nå tar vi inn én hvert år, sier Tyholdt.

FORBILDER: Hovedtillitsvalgt, Frank Wanebo og hoveverneombud, Svein Tyholdt, har vært med å utvikle et IA-arbeid som har gitt dem pris for årets IA-bedrift.

Tri Nguyen Dinh

Det er nettopp slike bedrifter som KPT vi trenger flere av, mener de største arbeidslivsorganisasjonene i Norge. Sammen har LO, NHO, KS, YS, Spekter, Unio, Akademikerne og Virke i samarbeid med NAV og Arbeids- og sosialdepartementet gått sammen om en kampanje som ber arbeidsgivere om å gi jobb til unge med nedsatt arbeidsevne.

– 24 300 unge under 30 år med nedsatt arbeidsevne står klare til å jobbe, men de trenger hjelp til å komme i gang. De har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller andre utfordringer. Det er disse kampanjen vil få ut i jobb, sier førstesekretær i LO, Peggy Hessen Følsvik .

Unge som går lenge arbeidsledige på grunn av sykdom eller andre hindringer, er spesielt utsatt for å falle helt utenfor arbeidslivet. Jo lengre de går ledige, dess vanskeligere blir det å komme inn i jobb. Den sosiale og samfunnsøkonomiske kostnaden ved at unge forblir ledige er enorm, viser forskning.

Les også: 2000 uføre skal få penger tilbake

NAV bidrar

Målet med kampanjen Gi en sjanse er å gjøre arbeidsgivere oppmerksomme på behovet for å inkludere disse ungdommene og samtidig spre informasjon om tiltak som gjør det enklere og tryggere å ansette unge uten jobb.

– Det finnes mange gode virkemidler i NAV vi ønsker å synliggjøre for arbeidsgivere som er interessert i å bidra i inkluderingsarbeidet. Og vi oppfordrer samtidig alle våre tillitsvalgte til å bidra inn i dette arbeidet, forteller Hessen Følsvik.

Virkemidlene hun snakker om er mentorordning, lønnstilskudd og tilrettelegging på arbeidsplassen (se faktaboks).

Får lojale medarbeidere

Mange arbeidsgivere har god erfaring med å ansette unge som har slitt med å komme ut i jobb. De rapporterer om lojale og dedikerte medarbeidere, ifølge kampanjen.

HR-direktøren hos Kværner kjenner seg igjen i dette.

– Når man tar imot et menneske og gir han eller hun en ny sjanse, er det klart at vedkommende er takknemlig og lojal. Vi blir som en familie, og de yter og gir av seg selv når de har blitt glad i oss slik som vi blir i dem. Dette er vel så mye et sosialt samarbeid som et faglig samarbeid, sier Nils Magnus Lyngstad.

I tillegg vinner Kværner også på andre områder, forteller HR-direktøren.

– Bedriftens omdømme blir bedre. Faktisk er det mange kunder som setter pris på at vi tar samfunnsansvar, sier Lyngstad.

Psykisk helse

KPT har spesielt rettet fokus mot psykisk helse, og alle medarbeidere har vært gjennom kurs for å lære mer om feltet. Med det har de større forståelse når de tar imot ungdom som sliter med psykisk helse. Arbeidsmiljøet hos KPT har også blitt bedre ved at man kan ta vare på hverandre og være åpne om problemer. Fokuset på psykisk helse og det tette samarbeidet mellom ledelse, hovedtillitsvalgt og hovedverneombud ga dem en IA-pris i 2014.