ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders@lomedia.no

Regjeringas «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform» vil neste år utgjøre et generelt kutt i alle statlige virksomheter på rundt 2 milliarder kroner, etter å ha blitt økt med 300 millioner kroner i budsjettforhandlingene med støttepartiene.

Dette kommer i tillegg til kuttet som ble innført i 2015.

Flatt kutt

NTL-leder John Leirvaag synes ikke regjeringa kan kalle dette en reform.

– Det er ikke snakk om en effektiviseringsreform, men en måte å finansiere skatteletter på. De ansatte får beskjed om å gjøre akkurat det samme og litt til, for litt mindre penger, sier en oppgitt Leirvaag.

Han mener forvaltninga nå kommer til å måtte fire på kvalitet.

– Det er ikke tvil om at det får følger for kvaliteten på det vi driver med. Noen steder kan man klare seg med å senke kvaliteten noe, men på andre områder er det helt håpløst. Da kan det gå utover de ansattes goder, sier han.

Han trekker fram et eksempel fra en etat, der man har begynt å fjerne seniorpolitiske tiltak for å spare driftsutgifter.

Hensynsløst

– Disse kuttene merkes, det er det ingen tvil om. Og det er et rent ostehøvelkutt, som ikke tar hensyn til situasjonen i virksomhetene. I Arbeidstilsynet, for eksempel, har de fått noe ekstra midler til spesifikke tiltak, men så må de samtidig kutte for å oppfylle dette kravet, sier Leirvaag.

Det samme gjelder Forsvaret, som har interneffektivisert i årevis for å frigjøre midler til mer aktivitet.

– Så kommer dette kuttet på toppen. Det betyr at midlene de trodde de hadde til trening og øving reduseres, sier Leirvaag.

Skatt på sluttvederlag

I budsjettavtalen fjernes også skattefritaket på sluttvederlagsordningen. Det er en ordning for arbeidstakere mellom 50 og 67 år som må gå ut av arbeidslivet før de kan få AFP, og som kan få noe penger med på veien ut av arbeidslivet. Over 2000 får innvilget dette årlig.

– Veldig mye av den ordninga blir borte når de skattlegger sluttvederlaget. Det er nok en del av sikkerhetsnettet som de fjerner. Sluttvederlag har vært veldig greit å ha i situasjoner hvor man skal omstille, men nå er altså dette godet nesten borte, sier Leirvaag, som legger til at dette er en ordning som arbeidslivets parter betaler finansierer selv.

Store utbytter

Budsjettavtalen tar også større utbytte fra statlige selskaper. Denne økningen, på over 2 milliarder kroner, kommer på toppen av utbyttene som allerede er budsjettert med fra NSB, Posten, Argentum, Flytoget, Mesta og Statkraft.

– I leitinga etter penger, teller ikke selskapenes behov for kapital lenger. Det blir dyrt, når de må finne penger i to runder, først internt i regjeringa og så med samarbeidspartiene, sier Leirvaag.