Yngvil Mortensen
Her sliter LO mest
Bare én av fem som jobber i servicebransjen er fagorganisert.
yngvil@lomedia.no
Hele 1,2 millioner mennesker i Norge jobber i nettopp denne bransjen. På landets største arbeidsplass, Oslo lufthavn, Gardermoen, jobber over 20.000 mennesker og de fleste av dem har serviceyrker. Bare rundt 20 prosent er medlem i en fagforening.
Den lave organisasjonsgraden kan få store konsekvenser for samfunnet.
Større økonomiske forskjeller - flere fattige - henger sammen med lavere organisasjonsgrad, mener forskere i Det internasjonale pengefondet. De fastslår at forskjellene mellom folk også i mange rike land har økt siden 1980-tallet. En større del av inntektene samler seg hos stadig færre mennesker.
Mye tyder på at en nøkkelforklaring er at færre fagorganiserer seg, ifølge forskerne.
Stikkprøver ga statistikken rett
På flyplassen møtte FriFagbevegelse tilfeldige folk som jobber i butikker, kiosker, med bilutleie og bagasjehåndtering. Statistikken fikk rett. De færreste av dem vi møtte var fagorganisert.
Ola Synnestvedt (34) jobber som stuer. Det har han gjort i halvannet år nå. Han begynte i 34 prosent stilling. Det betød 4 timers jobb en dag og 6 timer en annen. Nå har han en såkalt 0-prosentkontrakt - fast ansatt uten garantilønn - eller freelance som han kaller det selv.
Les også: «Fast ansatt» i 0-prosent stilling
Les også: De borgerlige vil ikke at innleide skal ha fast lønn
– Jeg gikk over til freelance for å bestemme mer over tider og sånn selv. Jeg kan for eksempel ta fri to uker hvis jeg vil det. Nå jobber jeg 100 prosent eller mer. Hvis man jobber fast på heltid, må man jobbe hver andre helg, sier Ola Synnestvedt.
– Jeg har tenkt på å kjøpe leilighet. For å få lån må man ha fast heltidsstilling. Det er flere som har spurt om det og fått det.
– Fordi jeg er freelance er jeg ikke med i en fagforening. Hvis jeg går over i fast stilling i en lengre periode, organiserer jeg meg. Særlig med tanke på hvordan stuerbransjen er, med anbud og omstillinger, sier Synnestvedt.
I TENKEBOKSEN: Julia Strand jobber i bilutleiefirma på Gardermoen. Hun er ikke fagorganisert, det er heller ikke hennes svenske kollega Per-Emil Wilhelmsson. Strand tenker på å melde seg inn.
Yngvil Mortensen
Julia Strand (24) har jobbet i et av bilutleiefirmaene på Gardermoen siden i fjor. Hun er fast ansatt og jobber i en skiftordning.
– Det hadde vært fint å ha en fagforening i ryggen hvis det skulle skje noe, sier hun.
– Jeg tenker på å melde meg inn.
Tidligere var hun elevmedlem i Handel og Kontor.
Hun forteller at hun ikke vet om andre ansatte på arbeidsplassen er med i en fagforening. Bedriften har ikke tariffavtale. Vi får vite at de tjener mellom 150-160 kroner i timen, og blant annet får tillegg for helger.
VAR MED FØR: Noman Afzal har vært fagorganisert tidligere, men er det ikke nå.
Yngvil Mortensen
Noman Afzal jobber i en telebutikk i ankomsthallen på Gardermoen.
Han forteller at han har jobbet der på heltid i ett år. Timelønna er på 135 kroner.
Andre som er midlertidige ansatte i butikken tjener fra 125 kroner i timen. Felles for dem alle er at de ikke får timetillegg når de jobber på søndager. (Det er heller ikke lovpålagt, journ.anm.)
Ingen av de to faste eller to som jobber deltid i butikken er fagorganiserte. Det er heller ingen tariffavtale i bedriften.
Afzal var fagorganisert mens han hadde jobb i en annen bedrift.
SNUSER PÅ LO: Når fuglene synger om morgenen er det ikke så vanskelig å stå opp klokka 4. Marius Tørum syns det er topp å jobbe.
Yngvil Mortensen
Marius Tørum (19) skulle egentlig vært lærling, men fikk ikke plass. Så fikk han hjelp fra Nav til å finne jobb i stedet. Det er han glad for. Seks uker har han jobbet i kiosk på Gardermoen.
– Jeg må opp tidlig, klokka 4! Jeg står opp når fuglene synger. Det er ålreit med rutiner. Før lå jeg og sov hele dagen.
FriFagbevegelse forteller at timelønna hans på 120 kroner er langt under minstesatsen Handel og Kontor har forhandlet fram. 153 kroner i timen er minstelønn for ekstrahjelper.
Tørum er ikke fagorganisert, og vil gjerne vite mer om hva LO er og gjør.
DET NYTTER: I tariffavtalen for stuerne er det tre lønnskategorier, en for hjelpearbeidere, en for spesialarbeidere og en for fagarbeidere. Hjelpearbeidere får dårligere lønn og dermed lavere grunnlag for å beregne tillegg. Etter to årsverk - ikke to år, fordi mange har små stillingsprosenter – skal den ansatte ha fått nødvendig opplæring til å bli spesialarbeider. Men det skjer ikke alltid. Dette er en av mange saker Gunnar Holm (t.h.) og klubblederne i Fellesforbundet jobber med på Gardermoen. Her er han sammen med et av Fellesforbundets medlemmer på Gardermoen, hjelpearbeider Ole Marius Engen, som er «crew leader», og har rundt tre års praksis, men uten å være spesialarbeider som stillingen forutsetter.
Yngvil Mortensen
Fellesforbundet har henda fulle på Gardermoen
Det er et stadig press for lavere kostnader, økt arbeidsbelastning og effektivitet i luftfartsbransjen.
– Flere bør fagorganisere seg. Da står vi sterkere sammen mot kreftene som svekker lønns- og arbeidsvilkår, fastslår Gunnar Holm i Flyarbeidernes forening i Fellesforbundet.
Han forteller om mye ubekvemme arbeidstider, lave stillingsprosenter, og utstrakt bruk av 0-prosentkontrakter. I enkelte selskaper får ikke ansatte lønn under de obligatoriske myndighetspålagte sikkerhetskursene. Enkelte selskap har sågar krevd at kurs og adgangskort må betales av den nyansatte selv, forteller Holm.
– LO Luftfart bør legge press på Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet, Avinor og ledelsen ved Oslo lufthavn. Flyplassledelsen og eierne, staten, må kreve at de som driver i deres lokaler og områder følger arbeidslivets spilleregler. Fellesforbundet er bekymret for utviklingen. Vi frykter den fører til at ansattes helse, arbeidsmiljø og i ytterste konsekvens flysikkerheten, settes på spill. Myndighetene må innføre godkjenning, kontroll og krav til selskapene som driver bakketjenester på norske lufthavner, sier Gunnar Holm i Fellesforbundet.
Les også: LO Luftfart vs. markedskreftene
Derfor er så få fagorganisert i servicebransjen
Løs tilknytning til arbeidsplassen. I servicebransjen jobber mange deltid, er midlertidig ansatte, jobber med sesongarbeid, eller er tilkallingsvakter. Mange ansatte er ungdommer som jobber ved siden av skole eller studier. Disse gruppene er sjeldnere med i en fagforening enn fast ansatte.
Gjennomtrekk. Det er stort gjennomtrekk av folk i serviceyrkene. En del melder seg ut av fagforeningen når de slutter i jobben.
Useriøse arbeidsgivere. Bransjen preges av allerede høy og økende grad av useriøse arbeidsgivere og har klare innslag av økonomisk kriminalitet.
Svart arbeid. I renholdsbransjen for eksempel er det avdekket arbeidsgivere som driver med svart arbeid ved blant annet å hyre inn papirløse innvandrere.
Språkproblemer. Mange i serviceyrkene har minoritetsbakgrunn. Dårlig norsk kan blant annet føre til at mange ikke får med seg hva fagbevegelsen er.
Få ansatte. Det er svært mange små arbeidsplasser i bransjen. Dess mindre arbeidsplassen er, jo lavere er andelen fagorganiserte. (I bedrifter med under fem ansatte er under 20 prosent fagorganisert.)
Mangler tillitsvalgt. Mange små arbeidssteder mangler tillitsvalgt. Det gjør det mye vanskeligere å rekruttere nye medlemmer.
Liten tid. Tillitsvalgte på små arbeidsplasser i privat sektor har gjerne liten tid til vervet og er sjelden like godt skolerte som tillitsvalgte i offentlig sektor og i industrien.
Har ikke tariffavtale. Flertallet av servicebedriftene som er medlemmer i NHO og Virke har ikke tariffavtale.
Kilder: HK-Nytt og LO
Disse har mange potensielle medlemmer i servicesektoren:
• Handel og Kontor
• Norsk Arbeidsmandsforbund
• Felleforbundet
• Fagforbundet
• EL og IT
• Norsk Transportarbeiderforbund
• Forbundet for Teknikk og Ledelse
Servicesektoren og fagbevegelsen
• Rundt 1,2 millioner mennesker jobber i servicebransjen i Norge.
• De jobber for eksempel i butikk, hotell, restaurant, med turisme, renhold, IKT, kultur, idrett, velvære og trening, som vektere, taxisjåfører eller med godstransport.
• Cirka 20 prosent av de som jobber i service er med i en fagforening.
• Til sammenligning er over 50 prosent av den totale norske arbeidsstyrken fagorganisert.
• Varehandel, hotell- og restaurant, IKT, jordbruk, skog og fiske har færrest fagorganiserte.
• I IKT-bransjen, som har rundt 50.000 ansatte, er bare 10 prosent medlem i en fagforening.
Kilder: Fafo (2014), LO (2015), HK-Nytt.
Flere bør fagorganisere seg. Da står vi sterkere sammen mot kreftene som svekker lønns- og arbeidsvilkår.
Gunnar Holm i Flyarbeidernes forening i Fellesforbundet.
Derfor er så få fagorganisert i servicebransjen
Løs tilknytning til arbeidsplassen. I servicebransjen jobber mange deltid, er midlertidig ansatte, jobber med sesongarbeid, eller er tilkallingsvakter. Mange ansatte er ungdommer som jobber ved siden av skole eller studier. Disse gruppene er sjeldnere med i en fagforening enn fast ansatte.
Gjennomtrekk. Det er stort gjennomtrekk av folk i serviceyrkene. En del melder seg ut av fagforeningen når de slutter i jobben.
Useriøse arbeidsgivere. Bransjen preges av allerede høy og økende grad av useriøse arbeidsgivere og har klare innslag av økonomisk kriminalitet.
Svart arbeid. I renholdsbransjen for eksempel er det avdekket arbeidsgivere som driver med svart arbeid ved blant annet å hyre inn papirløse innvandrere.
Språkproblemer. Mange i serviceyrkene har minoritetsbakgrunn. Dårlig norsk kan blant annet føre til at mange ikke får med seg hva fagbevegelsen er.
Få ansatte. Det er svært mange små arbeidsplasser i bransjen. Dess mindre arbeidsplassen er, jo lavere er andelen fagorganiserte. (I bedrifter med under fem ansatte er under 20 prosent fagorganisert.)
Mangler tillitsvalgt. Mange små arbeidssteder mangler tillitsvalgt. Det gjør det mye vanskeligere å rekruttere nye medlemmer.
Liten tid. Tillitsvalgte på små arbeidsplasser i privat sektor har gjerne liten tid til vervet og er sjelden like godt skolerte som tillitsvalgte i offentlig sektor og i industrien.
Har ikke tariffavtale. Flertallet av servicebedriftene som er medlemmer i NHO og Virke har ikke tariffavtale.
Kilder: HK-Nytt og LO
Disse har mange potensielle medlemmer i servicesektoren:
• Handel og Kontor
• Norsk Arbeidsmandsforbund
• Felleforbundet
• Fagforbundet
• EL og IT
• Norsk Transportarbeiderforbund
• Forbundet for Teknikk og Ledelse
Servicesektoren og fagbevegelsen
• Rundt 1,2 millioner mennesker jobber i servicebransjen i Norge.
• De jobber for eksempel i butikk, hotell, restaurant, med turisme, renhold, IKT, kultur, idrett, velvære og trening, som vektere, taxisjåfører eller med godstransport.
• Cirka 20 prosent av de som jobber i service er med i en fagforening.
• Til sammenligning er over 50 prosent av den totale norske arbeidsstyrken fagorganisert.
• Varehandel, hotell- og restaurant, IKT, jordbruk, skog og fiske har færrest fagorganiserte.
• I IKT-bransjen, som har rundt 50.000 ansatte, er bare 10 prosent medlem i en fagforening.
Kilder: Fafo (2014), LO (2015), HK-Nytt.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin