Skulle trøste barn - ødela ryggen
Barnehageassistent fikk ikke yrkesskadeerstatning
Da barnehageassistenten løftet opp det urolige barnet for å trøste, fikk hun en vriding i ryggen og prolaps. Nå ankes dommen som ga henne avslag på yrkesskadeerstatning.
Illustrasjonsfoto
colourbox, Fotomontasje: Per Flakstad
per.flakstad@fagbladet.no
Fagforbundet mener dommen er uriktig, og har bestemt seg for å anke den, opplyser lederen av Fagforbundets kompetansesenter for Oslo, Anne Green Nilsen til Fagbladet.
Hendelsen skjedde i januar 2011. Assistenten holdt barnet i armene for å trøste, og kjente smerter i ryggen da hun satte det ned på en stol. Hun holdt ut resten av dagen selv om hun hadde vondt, men tre dager etter ble hun sykmeldt.
Følg FriFagbevegelse på Facebook og Twitter
Ufør
En MR-undersøkelse konstaterte at hun hadde pådratt seg et stort prolaps, og hun har siden gått på ulike smertestillende medisiner og vært operert flere ganger. Hun har ikke vært i jobb siden hun ble sykmeldt.
I august godkjente NAV ryggskaden som yrkesskade, og assistenten har nå søkt om uføretrygd.
Hun søkte også om yrkesskadeerstatning, men fikk avslag fra Oslo Pensjonsforsikring AS. Dermed endte saken i retten.
Plutselig, konkret hendelse
Assistenten mener hun har krav på erstatning fordi skaden hennes skjedde etter en plutselig og konkret hendelse, og at det ikke var en belastningslidelse hun hadde pådratt seg over tid. Hvis retten ikke godtar det, mente hun at hun skaden uansett skyldtes påvirkning fra en skadelig arbeidsprosess som hun i liten grad kunne kontrollere selv.
Oslo Pensjonsforsikring mente på sin side at det er innenfor det normale for barnehageassistenter å løfte urolige barn, og at løftet ikke kan anses som en skadelig arbeidsprosess.
Ikke unormalt arbeid
Oslo tingrett er kommet til at det ligger innfor normale arbeidsoppgaver når en barnehageassistent må løfte et urolig barn. Retten mener også at det ikke kan karakteriseres som spesielt risikofylt eller tungt å løfte et barn på ca. 25 kilo.
Etter en helhetsvurdering er retten derfor kommet til at assistenten ikke ble utsatt for en usedvanlig påkjenning som ligger utenfor arbeidets vanlige rammer. Dermed foreligger det etter rettens syn heller ingen erstatningspliktig arbeidsulykke, og at ryggskaden heller ikke skyldes påvirkning fra en skadelig arbeidsprosess.
Retten var imidlertid i noe tvil. Det er også stor styrkeforskjell mellom partene i saken, og derfor valgte retten å ikke idømme assistenten saksomkostninger selv om hun tapte saken.
