LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaken mener vi må snakke om kvalitet og innhold i videregående opplæring.

– Om vi reduserer debatten om videregående opplæring til å bare handle om frafall, er ikke det et bidrag for å få flere til å søke seg til yrkesfag, sier han.

Han var blant talerne under Spekters konferanse «Jobb for livet!».

Her understreket han behovet for fagarbeidere.

– Vi trenger kvalifiserte fagarbeidere. 90.000 ifølge SSB. Det er ikke et så prekært behov for statsvitere med idéhistorie som meg.

Les også: Trond Giske mener studiekompetansepåbygging kan være en felle for yrkesfagelever

Lærer trumfer filmskaper

Med tanke på dette, støtter Isaksen synspunkt Spekter-leder Anne-Kari Bratten serverte litt tidligere på dagen, om at ungdommer må velge utdanning innen det samfunnet trenger fremfor det lysten begjærer.

– Hvis du vil bli filmskaper og litt lærer bør du ta en vurdering på hva som er realistisk å leve av i fremtiden, pleier jeg å si til folk. Samtidig vil vi også være såpass tøffe fra regjeringshold at vi ser hva som ikke kan prioriteres og har for eksempel satt foten ned for en del utenlandsstudier som ikke gir faglig grunnlag, som norskundervisningsopplegg på eksotiske steder.

Å øke kvaliteten i yrkesfagene mener Isaksen må skje i tett samarbeid med næringslivet, ettersom det er næringslivet som vet hva de trenger i arbeidslivet og som skal ta i mot lærlinger. Isaksen vil gå bredt til verks.

– Vi må gå gjennom alle de yrkesfaglige utdanningene for å se om de er tilpasset det livet de skal ut i. Er programmene våre tilpasset det arbeidslivet trenger?, spør han, og legger til at det også jobbes med ny lærlingklasul.

Systematisk arbeid mot frafall

Når det så gjelder frafall er det kun en av tre som starter med fagbrevet som fullfører. Isaksen tror mange av disse hopper over til studieforberende. Men han er i alle fall klar for å sette i gang et systematisk arbeid på denne fronten.

– Vi skal starte med systematiske forsøk rundt om i fylkene for å se hvilke tiltak som reelt sett, etter å ha blitt forsket på, får frafallet ned. Vi tar et steg tilbake etter å ha brukt milliarder av kroner på frafall siste årene uten at tallene har endret seg stort. Vi har snakket om frafall siden 94 og frafallet har ikke gått ned, så arbeidet må gjøres mer systematisk, sier kunnskapsministeren.

Han mener også grunnivået av utdanning må opp, og viser til at mange går ut av grunnutdanning med kritisk lave ferdigheter innen lesing, skriving og matematikk.

– Lesing, skriving og regning er ikke bare viktig for produktivitet, men også for demokratisk deltakelse og for øvrig i alle yrker – det kan jo i verste fall få dødelige konsekvenser om sykepleiere ikke klarer å regne ut medisinering, fremhever han.

De samme ferdighetene vil han sikre at de som allerede har kommet seg ut i arbeidslivet innehar. For det kan finnes folk der ute som i dag gjør en god jobb, men som ikke er så flinke til å lese, og som vil slite om de blir tvunget til omstilling og omskolering.

– Å gå på kurs for å lære noe nytt vil være utfordrende om du ikke kan lese og skrive godt nok.

Urolig for «utenforskapet»

Han er bekymret for det såkalte utenforskapet, dem som faller utenfor det vanlige livsløpet med skole og arbeid.

– De som faller utenfor, faller ikke utenfor av en enkeltgrunn, men sviktes overalt i systemet, og det starter allerede i barnehagen. Dårlig sosial konto er nesten mer arvelig enn hytte, båt og bankkonto. Skal vi bryte en ond sirkel som det, handler det mye om barnehage, skole og en god start i livet. Det er kanskje den viktigste investeringen vi kan gjøre, sier Isaksen.

Han fremhever at det ikke blir noe mindre aktuelt med den nye strømmen flyktninger og asylsøkere som banker på Norges dør.

– Det kommer til å komme flere nye landsmenn enn det har gjort på veldig lenge. Om vi ser på statistikk over hvordan det går med innvandrer i dag, er det ingen ting som tyder på at alt er i orden, fremhever Isaksen.