Sverige ligger foran Norge:
Spekter vil ha kjappere godkjenning av utenlandsk utdanning
Uholdbart at det skal være så komplisert å få godkjent utenlandsk utdanning, mener Spekter-fagsjef Olav Kwam.
MENER MYE KAN GJØRES: Under fremledding av dokumentet Arbeidskraftfond - innland pekte Spekters fagsjef Olav Kwam på områder med "uforløst arbeidskraftpotensial".
Leif Martin Kirknes
leif.kirknes@lomedia.no
Blant tingene Spekter-fagsjef Olav Kwam reager på med tanke på høy sysselsetting og god utnyttelse av arbeidskraften, er godkjenningsordning for utdanning. Der er ikke alt som det skal være, advarer han.
Han trekker frem følgende eksempel: en norsk sykepleier utdannet i Australia får ikke godkjent sin utdanning her i landet, med mindre vedkommende først drar til Sverige for å få godkjent utdannelsen.
– Må kunne gjøre noe!
Eksempelet ble nevnt på Spekters arbeidslivskonferanse, og handler formodentlig om en sak som verserte i november 2014:
Ellen Margareta Blind Hansen fra Tana i Finnmark måtte altså faktisk dra til Sverige og bli godkjent som sykepleier der etter at Norge vendte tommelen ned fordi vi mente den australske utdannelsen ved det velrennomerte Wollongong-universitetet i New South Wales ikke kunne godkjennes.
Som er fiffig, fordi Norge og Sverige følger samme kvalifiseringsdirektiv. Men når svenskene har gitt tommel opp, må også Norge gi tommel opp på grunn et felles nordisk regelverk. Men etter hva som står å lese i NRKs artikkel fra i fjor, velger mange da å bli værende i Sverige, selv om også norske sykehus skriker etter arbeidskraften.
– Dette må vi kunne gjøre noe med!, sier Kwam.
Han håper ikke minst også en bedre ordning for godkjenning av utenlandsk utdanning kan være et bidrag for å få innvandrere i arbeid.
– Vi trenger en raskere behandling av søknad om godkjenning av utenlandsk utdanning. Det er drepen å sitte stille og ikke få lov til å gjøre det du kan, sier Kwam.
– Investering i utdanning gir avkastning
Ola M. Rydje fra Tankesmien Agenda, som også var taler på konferansen, mener også vi må satse hardt på utdanning av innvandrere som er utenfor arbeidslivet.
– Gruppen som systematisk er utenfor arbeidslivet koster samfunnet mye penger. Utdanning er dyrt, men uvitenhet koster mer. Det koster penger å utdanning, men blir lønnsomt på lang sikt. Det er snakk om en gruppe som enten kan bli løsningen på våre problemer eller bli våre problemer, sier han.
IVESTERING: - Det koster å gi invnandrere utdanning, men alternativet er mye dyrere, sier Ola M. Rydje fra Tankesmien Agenda.
Leif Martin Kirknes
Han er frustrert over at ingen har tatt tak i dette før.
– Det beste med å være ung i politikken er at jeg ikke har oppdaget alle problemene dere vet om. Det verste er å komme over store problemer dere har visst om i evigheter, men unnlatt å gjøre noe med.
Han sier han fikk litt zombie/apokalypse-følelse av perspektivmeldingen, og mener det er på høy tide å handle.
– Det er fristende å vente passivt på at fremtiden kommer, men det er det dummeste man kan gjøre. Fremtiden er ikke ugget i stein. Det er derimot dagens politikk som staker ut fremtiden, sier han.
Les også:
• Spekter-sjefen går mot nasjonal minstelønn
• Spekter-sjefen: – Tiden i oljemarinert hengekøye er over
• Spekter-lederen hyller Unio-bossen
• Ap-Giske: – Studiekompetanse-påbygning er en felle
• Kunnskapsminiser Isaksen: – Kan ikke bare snakke om frafall