ADVARER: Vibeke Blaker Strand (t.v.), førsteamanuensis ved Norsk senter for menneskerettigheter, og Kirsten Ketscher, professor i sosialrett ved Universitetet i København mener det er nødvendig å opprettholde likestillingsloven som en egen lov.
Ragnhild Heyerdahl
Jurister advarer mot å fjerne likestillingsloven
Regjeringens forslag om å slå sammen likestillingsloven og diskrimineringslovene til én felles lov, vil svekke kvinners rettigheter, mener jussprofessorer.
Tidligere i høst sendte regjeringen ut på høring et forslag om å slå sammen likestillingsloven og tre andre lover til én felles diskrimineringslov. Én lov vil gi et bedre vern mot diskriminering for alle grupper, og sikre et mer enhetlig og tilgjengelig regelverk, mener barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP). Forslaget får imidlertid det glatte lag av jurister med kvinnerett og diskrimineringsvern som fagfelt.
– Dette er et rettighetstap for kvinner. Hvis regjeringen vil det, synes jeg bare de skal si det, sier Kirsten Ketscher, professor i sosialrett ved Universitetet i København.
– Høringsforslaget inneholder en vesentlig svekking av den aktive siden av likestillingsloven, sier Vibeke Blaker Strand, førsteamanuensis ved Norsk senter for menneskerettigheter.
Også Anne Hellum, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, er sterkt kritisk til regjeringens forslag. Hun mener det nye lovforslaget er i konflikt med FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, blant annet fordi den er ikke tar opp i seg at kvinner trenger et spesielt vern.
ㆍ Regjeringen vil ha én diskrimineringslov. LO protesterer
Åpner for tolkningstvil
Det var den rødgrønne regjeringen som i 2007 nedsatte et utvalg som skulle utrede en samlet lov mot diskriminering. Men etter at utvalget hadde lagt fram sin innstilling og høringsinstansene hadde sagt sitt, ble forslaget lagt i en skuff. Nå har Høyre- og FrP-regjeringen hentet det fram fra skuffen igjen.
«Dagens diskrimineringsvern er spredt på flere lover, og har blitt kritisert for å være fragmentert. Lovene gir også på enkelte punkter ulikt vern avhengig av diskrimineringsgrunnlag og samfunnsområde», heter det i høringsnotatet.
På et frokostmøte i regi av LO og Unio i dag tidlig, advarte imidlertid forskerne mot at lovverket kan bli mer uklart og mindre nyansert dersom regjeringens forslag går igjennom.
ㆍFølg FriFagbevegelse på Facebook og Twitter
Regjeringen vil ha kjønnsnøytral lov
Det er flere forhold juristene reagerer på.
En hovedbekymring er at regjeringen vil fjerne bestemmelsen i likestillingsloven som sier at den «tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling». I stedet foreslår regjeringen en kjønnsnøytral formålsparagraf. Så lenge likestillingen ikke er i mål, er dette feil vei å gå, mener Anne Hellum og påpeker at FNs kvinnediskrimineringskomité systematisk har ytret seg skeptisk til stater som har slått sammen sine diskrimineringslover.
For det andre åpner regjeringen for at loven ikke skal gjelde på alle samfunnsområder som i dag, men at «familieliv og rent personlige forhold» skal unntas. Mye kjønnsdiskriminering skjer imidlertid nettopp innenfor husets fire vegger, påpeker forskerne.
For det tredje ønsker regjeringen å begrense private bedrifters aktivitets- og redegjørelsesplikt. Denne plikten innebærer i dag at alle virksomheter er forpliktet til å jobbe for likestilling. Større virksomheter må også hvert år rapportere inn hva som er status i dette arbeidet. Med det nye forslaget vil regjeringen imidlertid fjerne redegjørelsesplikten.
LO: - Regjeringen har ingen likestillingspolitikk
Signaleffekter
Hvis vi fjerner likestillingsloven, mister vi ikke bare en viktig del av vår historie og vår identitet, men også et viktig argumentasjonsredskap, mener førsteamanuensis Vibeke Blaker Strand. Bare det å kunne vise til en egen likestillingslov, er et viktig signal, mener hun.
– Det kommer delegasjoner til Norge for å studere vår likestillingslovgivning, minner hun om.
Professor Kirsten Ketscher er dessuten opptatt av hva vi signaliserer ved å slå sammen lovene.
– Her er kvinners vern satt sammen med ulike typer minoritetsvern. Jeg er en kvinne, men jeg tilhører ikke en minoritetsgruppe, sier Ketscher.
– Lovverket godt nok i dag
En viktig begrunnelse for loven fra regjeringens side har vært å styrke vernet mot sammensatt diskriminering, altså diskriminering som skjer på mer enn ett grunnlag. Et eksempel som har vært brukt, er de asiatiske kvinnene som ble nektet rom på hotellet fordi resepsjonisten tror de var prostituerte.
Anne Hellum mener imidlertid at dette ikke er noe argument for å slå sammen lovene.
– Det er helt utvilsom at vi i norsk rett i dag har et vern mot sammensatt diskriminering. Det er ikke noe nytt med denne loven. Derfor er det ikke nødvendig med én lov for å få et vern mot sammensatt diskriminering, sier hun.
Én felles diskrimineringslov
• I dag finnes fire lover som skal beskytte ulike grupper mot diskriminering: likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. Disse fire vil regjeringen slå sammen til én lov.
• Én felles lov har vært utredet tidligere. Etter at Diskrimineringslovutvalget i 2009 la fram sin innstilling, ble forslaget imidlertid lagt i en skuff av daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.
• Dagens lovforslag bygger på utredningen til Diskrimineringslovutvalget. Høringsfristen er 22. januar 2016.
• Arbeidstakerorganisasjoene LO og Unio, og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter er alle kritiske til ideen om én felles lov.
Likestillingsloven
• Lov om likestilling mellom kjønnene ble vedtatt i 1978, og sist revidert i 2013.
• Loven foreslås nå slått sammen med tre diskrimineringslover.
• Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av kjønn, men loven presiserer også at den "tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling".
Det kommer delegasjoner til Norge for å studere vår likestillingslovgivning.
Vibeke Blaker Strand
– Vil gi bedre vern mot diskriminering
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP) lot seg ikke overbevise av juristenes argumenter.
– Det er ikke sånn at likestillingsloven forsvinner. Den blir lagt inn i en diskrimineringslov, for vi mener at diskriminering på alle grunnlag er like viktig. Likestillingsloven blir faktisk styrket på mange felter, sa hun.
Horne understreket at de fire lovene allerede i dag er ganske like.
– Derfor mener jeg det er langt flere fordeler med én felles lov enn med separate lover. Det vil gi et mer enhetlig vern mot diskriminering, og det vil bli enklere å håndheve, påpekte hun.
En av fordelene med den nye loven er nettopp at den er kjønnsnøytral, mente statsråden. Loven gir blant annet større rom for positiv særbehandling av menn.
– En moderne lov bør gi uttrykk for at óg menn kan rammes av diskriminering i dagens samfunn. Jeg mener at vi ikke bør fremheve noen grupper spesielt i en lov som skal gi et vern for alle.
Én felles diskrimineringslov
• I dag finnes fire lover som skal beskytte ulike grupper mot diskriminering: likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. Disse fire vil regjeringen slå sammen til én lov.
• Én felles lov har vært utredet tidligere. Etter at Diskrimineringslovutvalget i 2009 la fram sin innstilling, ble forslaget imidlertid lagt i en skuff av daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.
• Dagens lovforslag bygger på utredningen til Diskrimineringslovutvalget. Høringsfristen er 22. januar 2016.
• Arbeidstakerorganisasjoene LO og Unio, og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter er alle kritiske til ideen om én felles lov.
Likestillingsloven
• Lov om likestilling mellom kjønnene ble vedtatt i 1978, og sist revidert i 2013.
• Loven foreslås nå slått sammen med tre diskrimineringslover.
• Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av kjønn, men loven presiserer også at den "tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling".
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo
Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»
Kathrine Geard