Tekst: Eline Lønnå

Fellesforbundets Jørn Eggum kan etter alle solemerker starte forberedelsene til årets tariffoppgjør, som leder for forbundets forhandlingsdelegasjon i frontfaget. Tirsdag ettermiddag vedtok nemlig forbundsstyret i LOs største forbund i privat sektor å gå inn for et forbundsvist oppgjør.

• Fellesforbundet går for forbundsvist lønnsoppgjør

Selv om det venter noen uker med harde dragkamper internt i LO, vil det være svært uvanlig om ikke Fellesforbundet får viljen sin når LOs representantskap vedtar oppgjørsform 23. februar. Aldri tidligere har representantskapet valgt å overkjøre Fellesforbundet når det kommer til oppgjørsform.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Arbeidsplasser

Eggum sier at det aller viktigste hensynet ved årets oppgjør er å sikre at folk har en jobb å gå til. Dermed ligger det an til beskjedne økonomiske krav totalt. Formuleringen forbundet bruker er å «sikre kjøpekraften».

– De i bånn skal løftes og arbeidsplassene skal ikke trues, sier Eggum til Magasinet for fagorganiserte. Han legger til:

– I et tariffoppgjør handler det om å omfordele den verdiskapningen medlemmene står for. Da blir det aller viktigste å sørge for at vi ikke setter arbeidsplassene på spill.

Men Fellesforbundet har en sammensatt medlemsmasse, og situasjonen varierer enormt mellom bransjer og regioner.

– For oss er det kompliserende at noen har konjunkturene med seg og andre ikke. I tillegg er det nå slik at i enkelte fylker er det mangel på arbeidskraft mens ledigheten eksploderer i andre. Vi må kombinere disse hensynene, ivareta alle grupper.

Seriøst arbeidsliv

Et annet hovedmål for oppgjøret blir å styrke det seriøse arbeidslivet.

– Vi må legge til rette for en vekst basert på trygghet. Trygghet er også forutsetningen for et produktivt arbeidsmarked.

Motparten i Norsk Industri kan vente seg krav knytta til reglene for innleie og underentrepriser, samt skjerping av reglene for reise, kost og losji.

– Vi må hindre kyniske bemanningsbedrifter som vil underby seriøse bedrifter, sier Eggum.

Nylig ble det kjent at reisebedriften Beerenberg ikke lenger vil betale for utgifter til reise, kost og losji for arbeidere som skal jobbe for dem på Mongstad. Dermed trues tariffbestemmelser som har vært i Verkstedoverenskomsten siden 1907.

– Vi må tette noen skott som Langset-dommen åpnet, det er helt nødvendig for å bygge et seriøst arbeidsliv. Hvis arbeidsgiverne ikke skal øke lønningene må de være med på noe annet i oppgjøret.

• Vi testet Eggums sølvsmedkunnskaper

Frontfagets stilling

Til og med oppgjøret i 2014 forhandlet Fellesforbundets frontfagsforhandlere i en økonomisk situasjon der Norge var helt annerledes stilt enn de fleste andre land i Europa. Nå er dette endret. Eggum mener at når ledigheten øker og det er tøffere tider på arbeidsmarkedet er det desto viktigere å gjennomføre oppgjøret forbundsvist:

– Det er viktig for frontfagets legitimitet at vi tar ansvar også når det går nedover. Det er for tidlig å si noe om rammen for det økonomiske opplegget, men omfordeling blir et stikkord. Sektorer med tradisjonelt lavtlønte må løftes. Å heve minstelønnssatsene er dessuten også en måte å gjøre innleie dyrere.

Pensjonskrangel

Det har vært knytta stor spenning til hva Fellesforbundets forbundsstyre kom til å vedta på pensjonsfronten. Etter at det ble lagt fram en enighet med Norsk Industri forrige uke har debatten rast, blant annet med harde beskyldninger om svik mot kollektive ordninger og mot kvinner fra tillitsvalgte i Handel og Kontor og fra likestillingsombud Hanne Bjurstrøm.

Jørn Eggum understreker sterkt at det som ble lagt fram sammen med Norsk Industri er en oppsummering av det som ble oppnådd i forrige oppgjør.

– Tirsdag gikk et enstemmig forbundsstyre inn for å kreve innflytelse på pensjon. Det vil også bli reist krav om pensjonsopptjening fra første krone, sier Eggum.

– Utredningene er et etterarbeid etter hovedoppgjøret i 2014. Vi ble enige med motparten om at det er nødvendig med noen lovendringer for å få gjennomført det vi kom fram til i forhandlingene, sier Eggum.

Han understreker at forbundet har lagt til grunn at målet er 66 prosent lønn utbetalt som pensjonist.

– Folketrygd og AFP vil ikke være nok for de aller fleste. Hva mangler? Vi ser at våre medlemmer i privat sektor stadig oftere skifter jobb. Slik det fungerer nå, med kun en lovfesta OTP, er alt de får med seg videre et kapitalbevis. Da må de betale kostnadene ved å forvalte dette selv, og det er steindyrt. De får ikke mye pensjon ut av de pengene!

Dette er grunnen til at Fellesforbundet ønsker å få til at hver enkelt arbeidstaker oppretter en pensjonskonto. Hver eneste måned vil det framgå på lønnsslippen hvor mye arbeidsgiver har betalt inn til denne kontoen.

– Vi mener de eldre som ønsker å spare mer før pensjon ved å be om en lovendring som tillater dette. Det er ikke lov i dag.

Bred ordning

– Vi må gå en ekstra runde for å få til brede ordninger, sier Eggum.

Så langt har ikke Norsk Industri vært i nærheten av å gå med på å miste full styringsrett over pensjonsnivået.

– Men de har gått med på at hver og en må få velge hvordan pensjonen skal forvaltes. Vi må da sørge for at det er på plass gode, brede ordninger som mange vil benytte og som slik får kollektiv styrke. LO kan for eksempel få på plass dette gjennom Sparebank1, en slags LO Favør Pensjon, forklarer Eggum.

Forbundet har fått mye kritikk for elendig kvinneprofil på pensjonsenigheten med Norsk Industri. Eggum blir oppgitt over at det framstilles som at prinsippene for innskuddspensjon er noe Fellesforbundet har funnet på.

– Det er ikke noe nytt at Fellesforbundet ser fordeler ved innskuddsordninger. Mange av våre medlemmer er skiftarbeidere, med deltidsarbeidende koner. Faller mannen fra sitter hun igjen alene som minstepensjonist. Innskudd gir også den samme pensjonen uansett kjønn i de årene pensjonen utbetales, men det er riktig at kvinner statistisk vil få flere år med mindre pensjon enn menn.

Han har heller ikke mye til overs mot kritikken om at Fellesforbundet svikter fagbevegelsens idealer ved å gå inn for en individualisering av pensjonen.

– Det er utrolig unyansert. Allerede i 2006 tok man valget ved å akseptere OTP slik den er utformet. Man må spørre: Hva er en bred ordning? Hvordan får vi det til?