I et debattinnlegg i Dagsavisen 28. januar går Høyres finanspolitiske talsmann Svein Flåtten ut og sier at «løsningen er å skape nye jobber». Han mener avisen kritiserer regjeringen på feil grunnlag når de peker den dårlige håndteringen av den økende arbeidsledigheten. Konklusjonen hans er klar; regjeringen gjør nok!

Vi kan være enige i at det må skapes flere jobber. Det vi ikke er enige om er hvordan disse jobbene skapes. Skaper denne regjeringens politikk så mange jobber? Faktum er at flere og flere mennesker blir sagt opp. Vi har en økende arbeidsledighet, som ikke har vært så høy på flere år. 120 000 mennesker er sendt ut i arbeidsledighet.

Mens vanlige familier blir rammet, har denne regjeringen sørget for at de rikeste får betydelige skattekutt. Faktum er at dette ikke stimulerer til nye jobber. De rike får mer i lommeboka, mens vanlige mennesker tar regningen. Denne politikken rammer de svakest stilte i samfunnet. Regjeringen tar ikke innover seg alvoret når nye generasjoner av ungdommer sendes ut i arbeidsledighet eller ikke får jobb.

I nedgangstider er det de med minst ansiennitet som må gå først. Dette rammer blant annet ungdom hardt. Vi trenger ikke se så langt utover i Europa for å se hva som skjer når en hel ungdomsegenerasjon blir stående utenfor arbeidslivet. Selv når økonomien snur og pilene peker oppover, sitter effekten igjen i lang tid hos ungdommene.

Løsningen på hvordan man skaper nye jobber er denne: Flere aktive tiltak. Regjeringen bør framskynde anskaffelsen av nye kystvaktskip. Stille lånegaranti for bedrifter som ønsker å investere i nye arbeidsplasser, slik regjeringen ikke gjorde for Ineos. Og sist, men ikke minst: forbedre permitteringsreglene. For å sikre kompetansen og konkurransen i bedriftene.

Dette er kun tre enkle eksempler. Men i stedet for å komme med aktive tiltak, venter regjeringen på at det skal gå over av seg selv.

Jeg registerer også at Flåtten mener vi ikke må krisemaksimere. Og han påpeker at det er flere i jobb i år enn for ett år siden. Da unnlater han å nevne at syssessettingsraten, altså andel av befolkningen som er i jobb, fortsatt synker, og at 70 000 unge fortsatt er utenfor både jobb og utdanning. Det, kombinert med den økende ledigheten, bør bekymre mer enn skattenivået.

Innlegget har tidligere vært publisert i Dagsavisen.