LINE SCHEISTRØEN

line.scheistroen@lomedia.no

Khamshajiny «Kamzy» Gunaratnam er varaordfører i «verdens beste by», men har planer om å gjøre livet til innbyggerne i Oslo enda bedre.

Hun er tidenes yngste varaordfører i Oslo og den første med minoritetsbakgrunn. Som treåring kom Kamzy fra Sri Lanka til Norge, og hun var ikke gamle jenta da hun tok i bruk talegavene politisk.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Møte med Raymond

Allerede som ung engasjerte hun seg i Tamil Youth Organisation. Under en festival fikk hun som oppgave å ta imot Raymond Johansen.Den gangen var han statssekretær i Utenriksdepartementet og kommende partisekretær i Arbeiderpartiet.

— For meg var han en hvilken som helst politiker. Jeg visste ikke at han var en sånn «hotshot». Men, han lyttet til meg. Han så meg. Og sa: Hvis du skal bli hørt, må du engasjere deg politisk.

For Kamzy var venstresiden det naturlige valget, nærmere bestemt Ap. For selv om hun mener at både Rødt og SV har «hjertet på det riktige stedet» og hun berømmer samarbeidet med alliansepartnerne i Oslo, så har Kamzy hva hun karakteriserer som en mer pragmatisk tilnærming til politikk.

— Det beste med sosialdemokratiet gjennom alle tider, er at vi ikke gifter oss med tiltakene, men tilrettelegger tiltakene etter målet, sier Kamzy.

Nå er Raymond Johansen leder, mens Kamzy er varaordfører i Oslos byregjering.

— Det er spennende, og utfordrende, og fortsatt litt overveldende, sier hun om jobben som opptar henne stort sett alle hennes våkne timer.

HJERTESAK: Rusomsorgen i hovedstaden er én av de tingene Kamzy svært gjerne vil gjøre noe med.

Sissel M. Rasmussen

Bygger for likestilt Oslo

Hun er en av 59 bystyrerepresentanter og er fraksjonsleder i helse- og sosialkomiteen. Politiske hjertesaker er rusomsorg, eldreomsorg, folkehelsearbeid og byutvikling. Hun har studert samfunnsgeografi og er opptatt av byplanlegging. Fra varaordførerkontoret har hun en fantastisk utsikt over Aker Brygge og Oslofjorden, men en lignende utsikt er langt fra noen menneskerett når vi skal bygge og bo, ifølge Kamzy.

— Vi må bygge flere boliger, og vi må bygge i høyden, men vi kan ikke bygge alle på samme sted. Det må bygges variert flere steder i byen. Vi må kunne møte mennesker som er annerledes i vårt eget nabolag. Det vil bidra til et mer inkluderende Oslo, mener hun.

Selv bor Kamzy på Grorud, men er snar med å understreke at hun som politiker representerer hele Oslo. Hun har sittet i Oslo bystyre siden hun var 19, vært leder i Oslo AUF og hatt en lang rekke politiske verv. Hun overtok som nestleder i Oslo Ap i 2014.

• Dyrere for Oslo å drive sykehjem selv

Ønsker velkommen etter

De har regjert i bare noen måneder, men allerede mener Kamzy at de er godt i gang med å stake ut en ny kurs for byen. Hun snakker blant annet om hvordan de har gått imot regjeringens oppmykning av arbeidsmiljøloven, om at de vil ha flest mulig fast ansatte, om en ny åpenhetskultur og om et bilfritt sentrum.

— Det skjer nå! Det handler om at vi får bedre luft, helse og byliv — og det er mye viktigere med tanke på framtida enn at noen sutrer nå. Folk som er motstandere, vil modnes. Det blir som da røykeloven først kom.

Ellers er hun ikke den som må snakke ned sine politiske motstandere. Hun gjør heller det motsatte: Skryter av Oslo Høyre som, imot moderpartiet, støtter en av Kamzys hjertesaker: Flere sprøyterom og å tillate heroinrøyking i rommene.

— Flere hundre dør av overdose hvert år. Sånn kan vi ikke ha det. Rusavhengige må få hjelp, uten at vi stiller krav om rusfrihet, selv om det er målet. Vi skal redde menneskeliv, og da kan vi ikke være bare moralpoliti. Vi må hjelpe dem der de er i livet.

Kamzy ble opptatt av rusomsorg da hun var leder i AUF i Oslo.

— I 2009 gjorde vi et veldig bra skolevalg. Vi spurte oss selv hva vi skulle bruke den makta og innflytelsen til. Hva skulle være vårt bidrag? Vi så etter hvem som trengte oss mest og fant de rusavhengige. Ingen, heller ikke Arbeiderpartiet, hadde god nok politikk på området. AUF gikk allerede da inn for LAR — legemiddelassistert rehabilitering — og i fjor kom endelig Arbeiderpartiet etter.

• Oslo skroter stoppeklokkene

Lyttepost

Kamzy er uredd, ærlig og utålmodig. Hun bruker helst energien på dem som trenger det aller mest, som de som er falt utenfor samfunnet, barn, ungdommer og eldre.

— Jeg elsker å møte nye mennesker, og det er min viktigste jobb. Jeg lytter til dem som føler de ikke blir hørt. Innspillene tar jeg med meg tilbake til rådhuset og til politikken. Og når jeg går og legger meg om kvelden, skal jeg kunne si til meg selv at jeg har gjort en forskjell for noen.

Kamzy er glad i mennesker, og det er lett å like henne. Hun møter deg med et åpent smil, ler høyt, viser naturlig omsorg og er raus med klemmene.

Selv Høyre-velgere lar seg imponere, les bare dette sitatet fra kommentarfeltet på Kamzys tilhengerside på facebook:

«Kan ikke du en gang stille som leder for Arbeiderpartiet og gå for å bli statsminister?! Herregud, da bytter jeg på dagen fra Høyre til deg! For en frisk pust du er i politikken, en skikkelig pen og jordnær dame. Vi trenger sånne som deg. Lykke til!»

VARAORDFØRER: De fleste kaller henne Kamzy, Oslos unge varaordfører.

Sissel M. Rasmussen

Ingen innvandrerpolitiker

Kamzy engasjerer seg i flyktning- og innvandringsspørsmål, men vil ikke bli definert primært som innvandrerpolitiker.

— Problemet er at det politiske budskapet forsvinner, for alt skal gjøres så personlig. Fordi jeg er innvandrer blir jeg ofte sett på som en «case» istedenfor at de hører på politikeren meg.

Fargeblind framtid

Hun kommer fra et land der mennesker ble drept for sine politiske meninger. Familien, som er del av den tamilske minoriteten, flyttet fra borgerkrigen på Sri Lanka.

Kamzy er en sterk forkjemper for ytringsfriheten. Hun har brukt den, men også derfor møtt motstand og meninger som ikke alltid har vært like hyggelige.

— Jeg tåler det, jeg er hardhudet og blir ikke lei meg, men tenker heller: Hvordan skal vi møte det? Vi må innrømme at alle har fordommer, så vi må utfordres på dem. Viktigst av alt er ytringsfriheten. Den er ingen garanti for popularitet, men den gjør oss trygge.

Litt bekymret er hun nok, for selv om hun selv tåler mye, hva med dem som ikke gjør det?

— Men jeg har virkelig tro på generasjonene som kommer etter oss. Når jeg møter «kidza», ser og hører jeg at de tenker og handler helt annerledes enn det vi gjør. De unge er fargeblinde, og det er de som er Oslos framtid. I love it!

HØYT OG LAVT: Khamshajiny Gunaratnam er litt overalt, og snakker med hender og kropp, når hun er engasjert. Hun elsker å møte nye mennesker, påstår hun.

Sissel M. Rasmussen

Ikke utenfor, men innafor

Kamzy er en av de overlevende fra terroren på Utøya i 2011. Hun har fortalt om sine opplevelser, skrevet om dem og deltatt i debatter.

— Vi sier aldri mer 22. juli, men vi må legge innhold i det. Oslo skal ikke være en by der systemet svikter slik at noen faller utenfor. Vi må sikre at så mange som mulig får delta i fellesskapet; om det er at barna går i barnehage, ungdommer på videregående og er lærlinger, eller om det er kvinner som kommer seg ut i arbeidslivet.

Vil gi noe tilbake

Kamzy har forpliktelser. Og vi snakker ikke mann og barn, for det har hun ikke, men om alle forpliktelsene hun har pålagt seg selv.

— Det er viktig ikke å ta ting for gitt. Det skal bety noe at jeg overlevde Utøya. På lik linje med at det skal bety noe at jeg var så heldig som kom til Norge. Det forplikter meg til å gi noe tilbake og til å gjøre godt for andre mennesker.