JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

YS Stat, Akademikerne og Unio:

Spent på forhandlinger om system og struktur

– Det som skiller årets hovedoppgjør fra andre, er tydeligheten fra staten i forhold til systemendring, sier Pål N. Arnesen, leder for YS Stat.
Pål N. Arnesen, forhandlingsleder YS tror lønnsforhandlingene vil falle greit på plass, mens forhandlingene om endringer i forhandlingsstrukturen kan bli utfordrende

Pål N. Arnesen, forhandlingsleder YS tror lønnsforhandlingene vil falle greit på plass, mens forhandlingene om endringer i forhandlingsstrukturen kan bli utfordrende

Ole Palmstrøm

nina.hanssen@lomedia.no

– Forhandlinger om system og struktur blir spennende og utfordrende, men jeg tror det økonomiske vil falle greit på plass, sier han.

Han var ikke den eneste av forhandlingslederne som var ekstra spent etter at de hadde overlevert kravene for hovedoppgjøret i staten i dag.

I rommet der forhandlingsdelegasjonene, mediefolk og representantene fra staten var samlet, var det mye engasjement.

YS Stat er ikke på linja til Akademikerne, som ønsker å flytte hele lønnsdannelsen ut til den enkelte virksomhet.

Regjeringen vil endre lønns- og forhandlingssystemet i staten

– Vi i YS krever en todeling. Vi mener vi fortsatt skal ha et generelt tillegg til alle. I tillegg er det viktig at det kommer gode mekanismer på plass, slik at det er lettere å flytte deler av lønnsdannelsen ut lokalt. Men vi har ikke sagt noe om at vi ønsker 50/50 lokalt og sentralt eller 60/40. Vi er spent på konkretiseringen fra staten nå. Stemningen er god, men avventende, sier han.

YS Stats delegasjon er nå glad for å komme i gang, så de har noe å bryne seg på framover. YS Stat krever ikke økt kjøpekraft, men ser klart behovet for en modernisert og forenklet hovedtariffavtale.

Forbundsledere i LO Stat forventer tøff kamp

Statsoppgjøret er i gang

Akademikerne er optimistiske

Akademikerne har i mange år kjempet for å flytte lønnsdannelsen i staten ut til den enkelte virksomhet.

– Det er på høy tid vi får en mer «modernisert» tariffavtale. Jeg er optimist, men vil jo se hva de neste dagene vil bringe før jeg uttaler meg mer, sa en blid forhandlingsleder Anders Kvam fra Akademikerne like etter at han hadde overlevert sitt krav.

Anders Kvam, forhandlingsleder for Akademikerne.

Anders Kvam, forhandlingsleder for Akademikerne.

Ole Palmstrøm

Kvam er opptatt av å gi de lokale virksomhetene fullt verktøy i lønns- og personalpolitikken, slik at de kan bestemme mer i bedriften.

– Vi har alltid vært klare på at dette er en bedre måte å bruke pengene på, sier han.

Ifølge Kvam har alle de fire hovedsammenslutningene ulike tilnærminger i oppgjøret.

Unio håper på konstruktive forhandlinger

Petter Aaslestad i Unio har ledet forhandlingene på vegne av 32.000 ansatte i statlig sektor siden 2015.

– Det var en god start i dag. Jeg la merke til at alle vektla at de håper på konstruktive forhandlinger framover. Jeg er også optimist, sier han.

Petter Aaslestad, forhandlingsleder i UNIO.

Petter Aaslestad, forhandlingsleder i UNIO.

Ole Palmstrøm

Han er også spent på prosessen rundt systemendring.

– Dette er ikke nytt. Vi i Unio var heller ikke avvisende til endring i 2014. Men vi har en lang prosess foran oss. Vi ser at Akademikerne og YS har ulike tilnærminger. Vi i Unio har ikke konkludert ennå. Men vi ser at systemet ikke har vært vedlikeholdt. Det treffer ikke virkeligheten. Staten har endret seg de siste 20 årene, men ikke systemet. Det er på tide, sier Aaslestad, som selv kommer fra Forskerforbundet.

– Vi hører at virksomhetsledere sier at de har behov for å i større grad bruke lønn som virkemiddel lokalt. Vi vil legge vekt på behovene som våre medlemmer har. Blant annet har vi sett at høyt utdannede i staten tjener langt dårligere enn de samme i det private.

Annonse
Annonse