JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Selskapet som i tiårsperioden 1973-83 ga ut 94 vinyl LP-er og 16 singler. Nå har fire driftige nostalgikere plukket ut 93 representative låter og gitt dem ut i en CD-boks med fire CD-er og et teksthefte på over 76 sider. Over fem timer med musikk har det blitt. Det som startet med en mobilisering om kampen mot EEC og dyrtid som EF- og EU-motstanden på 1970-tallet het.

• Les også: Intervju med brødrene Bernhardsen

Og det er litt av et utvalg som er foretatt. Her finner vi samisk musikk, de mest toneangivende jazzmusikerne på denne tida og de mest politiske visesangerne. Og nordlendingene Sverre Kjelsberg, Hålogaland Teater, Jack Berntsen, Marit Mathiesen og Halfdan Sivertsen – sistnevnte sjølsagt også med Kjærlighetsvisa der vinden ifra høyre snart må snu – en klassiker i arbeiderbevegelsen, både til fest og hverdags.

For akkurat det er ingen hemmelighet – heldigvis – MAI var et plateselskap som tok politisk standpunkt til sin stand, for å si det med Vømmøl Spellmannslag, en av selskapets kanskje viktigste bidragsytere og godt representert på denne røde boksen – også med den mest kjent av de alle – Høvlerivisa.

Til tross for det klare politiske standpunktet, er det likevel stor musikalsk variasjon på denne utgivelsen. De vare visene med tekster om de hverdagslige sysler, de morsomme tekstene, de instrumentale jazzlåtene og de parolepregede politiske tekstene med klassekampinnhold – ja, de kommer som perler på ei snor alle sammen.

Å trekke fram noen kan fort fortone seg urettferdig, men jeg klarer ikke å dy meg – PS-gruppas versjon av Karlsøy i Troms er det vanskelig å komme utenom for en som har besøkt karlsøysamfunnet i moderne tid og intervjuet folk som klorte seg fast på Karlsøya, ikke med katt og kaniner, men med geiter og traktor og beviste mot alle odds at en annen verden er mulig i alt snakket om fraflytningsspøkelset. Fisk er det nok i havet, her er ingen bolignød. Men profitten til kapitalistene blir større lengre sør.

Og mens vi er i nord – Samiid Ædnan, en engelsk versjon med Mattis Hættas uforglemmelige joik som representerte Norge under Grand Prix i 1980. Kor e hammaren Edvard? må heller ikke glemmes, Jahn Arild Skogholt og Jack Berntsens kommentar til norsk fiskeripolitikk spesielt og kapitalismen generelt.

CD-en inneholder også flere solidaritetssanger, blant annet El Pueblo Unido, en utrolig flott jazza versjon med blant annet musikerne Arild Andersen, Jon Balke og Jon Eberson og flere. Og «industrisangen» Nitriden av Vømmøl der følgende spørsmål stiller «Hvem skal ha råderett på folk og energi, dei utenlandske storselskapa eller vi?» Hvem sier at dette er rein nostalgi? I hvert fall ikke de samme som sier at mange av de samme spørsmål som MAI-artistene stilte er like aktuelle i dag.

Og langt flere av låtene kunne vært nevnt, hvorav flere altså synges hyppig på fagbevegelsens mange møter og kurs – her er altså noe for enhver smak. Noen er spesifikke utrykk for ei tid da «alt var politikk», men de fleste tåler likevel et gjenhør. Og som et kulturpolitisk dokument er det påfallende hvor mange av de dyktigste norske musikerne som ga ut sine låter på plateselskapet MAI som var de første som satset på norsk musikk – på norsk. Og som sjølsagt hadde den svenske progressive musikrørelsen som et stort forbilde.

Noen få av låtene er åpenbart digitalisert ved hjelp av ganske slitne vinylplater. Det har resultert i noe knitring her og der, men det er bare sjarmerende og kler et produkt av denne typen godt. Lyden ellers er fremragende.

En CD-boks som i disse strømmetjenestetider likevel er helt uunnværlig for enhver raddis!