Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no

einar.fjellvik@lomedia.no

Både i forbindelse med LOs 100 års jubileum i 1999 og da man startet arbeidet med å skrive LOs historie ble det gjort framstøt for å få dekket også fagbladenes historie, men tommelen ble vendt ned begge gangene. Til slutt ble det LOs forening for fagblad og informasjon som greide å samle sponsorer nok til å sette i gang prosjektet som nå foreligger i bokform.

Mangfoldig pressegruppe

I ett år har Odd Harald Røst hatt permisjon fra sin journalistjobb i LO Media for å samle og granske LO-fagbladenes liv og historie. Resultatet viser blant annet hvordan hensikten med bladene har variert både over tid og fra forbund til forbund:

Da Christian Holtermann Knudsen og Kristiania Typografiske Forening i 1876 startet utgivelsen av ”Typografiske meddelelser” het det at formålet «vil aldrig blive at vække en utidig Opinion mod vore Principaler».

Da Kjemisk Forbund i 1926 startet utgivelsen av Fabrikkarbeideren var tonen blitt atskillig mer opprørsk. Nå skulle bladet være talerør for «en bevegelse som står i kamp for sine ideer og prinsipper, en kamp som stykke for stykke må kjempes, inntil arbeiderklassen er fri».

Og da NTL ble stiftet i 1948 var Tjenestemannsbladets oppgave «først og fremst samkjøring av alle de ulike grupper av tjenestemenn og arbeidere som NTL har som medlemmer».

Bindeledd i organisasjonene

– Den røde tråden gjennom alle disse årene og alle disse bladene er behovet for å informere medlemmene, sier forfatteren i en samtale med FriFagbevegelse.no like før lanseringen av boka.

– Dessuten, legger han til.

– Fortsatt er det slik at fagbladet er den eneste kontakten forbundene har med hovedtyngden av sine medlemmer.

Derfor har han heller ingen tro på fagbladenes snarlige død.

– Nei, nei. Ikke i overskuelig framtid – med mindre Posten Norge greier å ta knekken på dem med stadig høyere portotakster da. I Danmark har de nå en situasjon der en rekke mindre organisasjonsblader sliter svært tungt på grunn av høye portoutgifter. Jeg håper vi aldri havner i samme situasjon her hjemme, sier han.

<table bgcolor =#CCCCCC width="210" align="right"> <tr> <td> <a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02082/Fabbladboka_s20-26_2082340a.pdf"><img src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02082/Fagbladbok_ill1_2082339a.jpg " border="0" align="center"> </td> </tr> <tr> <td> LAST NED: Klikk på boksiden og last ned hele kapitlet om de tidligste fagbladene i PDF-format. </td> </tr> </table> For ytterligere å begrunne fagbladenes livsberettigelse viser Røst til medievaneundersøkelser blant de LO-organiserte som forteller at bladene leses av stadig flere og at de har høy troverdighet.

– Det er et interessant signal når 12 prosent av Fagforbundets medlemmer sier at de opprettholder sitt medlemskap i forbundet på grunn av Fagbladet.

Henter stoffet andre steder

– I løpet av drøyt 130 år har det selvsagt skjedd noe bortimot en revolusjon både i grafisk utstyr, bruk av bilder og presentasjon av stoffet, men har innholdet endret seg mye siden starten?

– Ja. De første bladene var, som navnene tilsa, meddelelsesblader. De var først og fremst tilbakemeldinger til medlemmene om hva kontingentpengene ble brukt til. I dag er det nesten påfallende hvor lite det skrives om forbundene i fagbladene. Redaksjonene henter i en helt annen grad sitt stoff ute på arbeidsplassene blant medlemmene. Det gir helt annerledes, og mye mer spennende, blader.

Fra talerør til selvstendighet

– I tillegg til å rekapitulere bladenes historie har du også gransket fagbladene dekning av betente interne saker som underslag og dekningen av politiske kontroverser som kampen mot kommunistene i årene etter krigen, EU-stridene på 1970- og 1990-tallet og den ganske ferske Valla-saken. Har fagbladene holdt mål som sannferdige rapportører og kritiske granskere av disse sakene?

– Nei, fagbladene har tradisjonelt vært meddelelsesorganer som har gjenspeilet forbundsledelsenes syn. Et typisk eksempel er NNN-arbeideren. I likhet med Næringsmiddelarbeiderforbundet var bladet et ihuga organ for norsk EU-medlemskap i 1970-åra – og som forbundet snudde bladet og ble en like ihuga motstander på 1990-tallet.

<table bgcolor =#CCCCCC width="210" align="right"> <tr> <td> <a href=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02082/Fabbladboka_s41_2082341a.pdf "><img src=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02082/Fagbladboka_ill2_2082337a.jpg" border="0" align="center"> </td> </tr> <tr> <td> LAST NED: Klikk på boksiden og les historien om hvordan fagbladene har vært brukt som gapestokk for medlemmene. </td> </tr> </table> Det var først da fagbladene begynte å få egne ansvarlige redaktører og redaksjonene flyttet ut av forbundskontorene at vi fikk en mer selvstendig journalistisk dekning av slike saker. Vi så det første gang i Magasinets dekning av saken der Fellesforbundets tidligere leder, John Stene, ble anklaget og dømt for underslag. Også HK-Nytts dekning av Valla-saken viser en helt annen selvstendighet enn fagbladene utviste i tidligere tider.

Røst mener likevel fagbladene har grunn til en viss selvransakelse i forbindelse med Valla-saken.

– Den gjennomgangen professor Sigurd Allern gjorde av fagbladenes dekning av saken viser nok at vi ble tatt litt på senga. Fagbladredaksjonene kan selvsagt ikke konkurrere med de største og mest ressurssterke avisredaksjonene når slike saker begynner å rulle, men vi var ikke flinke nok – og raske nok – til å finne ut hvilken journalistisk jobb fagbladene kunne gjøre i denne saken.

Hva nå?

– Du har gransket historien fra Holtermann Knudsens håndtrykte meddelelsesblad til dagens flora av trykte magasiner og nettsteder. Ser du noen utviklingstrekk som kan oppsummeres i en spådom om hva slags fagblader vi vil ha om fem, ti eller tjue år?

– Jeg tror bladene vil beholde sin forankring i det kunnskapsrike stoffet om aktuelle faglige temaer som lønn/tariffoppgjør, arbeidsmiljø, pensjon, sosial dumping osv. Det er der bladene har sin største styrke.

Fagforbundets utgivelse av yrkesfaglige blader representerer også en utvikling jeg tror flere forbund vil måtte ta inn over seg; medlemmene er minst like sterkt knyttet til fagene sine som til forbundene.

Ellers ser jeg mange ulike retninger bladene kan utvikle seg i: De kan i større grad bli magasiner for den fagorganiserte og hans eller hennes familie eller de kan få et større innslag av kommentarstoff. Mulighetene er mange, uten at historien gir noen klare føringer om hvilken retning utviklingen vil ta.

Må ikke skusles bort

Etter en kort tenkepause legger landets aller første fagbladhistoriker til:

– Dagens fagblader har høy troverdighet. Det aller viktigste er at den ikke skusles bort. Fagbladene må ikke gå i den fella at de vender tilbake til å bli en slags informasjons- eller propagandaorgan for forbundene. Jeg har sjøl opplevd å ha en slik dobbeltrolle. Det var ingen god løsning.