Even Tømte og Anette H. Ravnsborg

– Dette er en bra skole. Jeg er veldig fornøyd med lærerne og undervisningen, sier Elias Blom. Sammen med Mike Hafstad og Taner Kocacenk er han elektrofagselev på andre året på Etterstad videregående skole. Totalt går det om lag 150 elever på elektrolinja på skolen. Men Etterstad har slitt med å skaffe lærere nok til alle sammen. Med et trangt arbeidsmarked og høy aktivitet i byggebransjen har skolen hatt problemer med å rekruttere elektronikk- og pedagogikkyndige.

– I fjor fikk vi ofte ikke vikar dersom en lærer var borte. Da måtte vi i stedet gå hjem, forteller Hafstad.

Etter at skolen forgjeves hadde forsøkt å finne kvalifiserte lærere, tok man i sommer i bruk nye metoder. Da la skolen ut anbud på undervisning ved elektrofaglinja på Etterstad.

– Uholdbart

– Det blir en utvanning av den offentlige skolen dersom man skal sette ut undervisning til private firmaer, mener Leif Larsen, tillitsvalgt for Skolenes landsforbund på Etterstad.

Han forteller at de ansatte på skolen har strukket seg det de kunne for å få hverdagen til å gå rundt, tross lærermangel. Men når det er snakk om flere årsverk som mangler, blir det vanskelig å få det til å strekke til over tid. Samtidig ville de tillitsvalgte ha foretrukket å redusere kapasiteten framfor å ty til anbud som en løsning.

– Vi kan ikke kjøre i gang med å ha folk gående på den samme avdelingen med lønn som ligger skyhøyt over det de ansatte lærerne får. Det er uholdbart å gå den veien, mener Larsen.

Skolen ønsket i utgangspunktet å redusere tilbudet, og dermed ta inn færre elever. Men det ville ikke Utdanningsetaten i Oslo gå med på. Det var mange elever å finne skoleplass til, og kapasiteten måtte opprettholdes. Resultatet ble altså anbud på undervisningstjenestene fram til 2010, en avtale med en samlet verdi på rundt fire millioner kroner.

– Dette bør ikke bli en ordinær måte å skaffe undervisning på. Jeg er veldig skeptisk, sa statssekretær Lisbet Rugtvedt til Klassekampen i juli. Hun varslet samtidig at regjeringen ville følge med på utviklingen og vurdere om det krevdes sterkere regulering.

Kriseløsning

Ungdom i Oslo som ønsker seg en fremtid innen elektro har fire tilbud i kommunen; Bjørnholt skole, Etterstad Videregående skole, Elvebakken videregående skole og Sogn Videregående skole. Søkningen til fagene har økt, men dessverre kan man ikke si det samme om responsen på de fire skolenes søken etter lærerkrefter. I vår søkte samtlige etter lærerkrefter innen faget, og på Etterstad ble altså mangelen på lærere etter hvert prekær. Rektor ved skolen, Bjarne Asgrimplass, er heller ikke særlig fornøyd med situasjonen. Han beskriver anbudsutlysningen som en «kriseløsning».

– Å legge undervisningen ut på anbud var omtrent det siste vi kunne tenke oss å gjøre, men vi følte oss nesten presset. Som rektor har jeg stort ansvar for å gi alle elevene et tilbud, sier han.

Forrige skoleår måtte skolen slå sammen klasser, og i noen tilfeller sende elevene hjem med oppgaver i stedet for å gi dem undervisning.

– Men prinsipielt ønsker vi ikke å ha lærere som går på kontrakt og egentlig har en annen arbeidsgiver. Det ville komplisere veldig mye. Vi ønsker heller å ha fast ansatte, og det gjelder for så vidt alle som jobber på skolen, sier Asgrimplass.

– Problematisk

Nina Farnes Hansen, leder av elektromontørenes forening i Oslo er også skeptisk.

– Vi snakker jo om fremtidens elektrikere her. Vi er veldig opptatt av at fagopplæringen er god nok, og ikke brytes ned i småkurs. Undervisningen må kvalitetssikres, for det er tross alt farlige ting de skal drive med, sier hun.

Hansen er klar over at det er vanskelig å rekruttere faglærere. Det er skrikende mangel på elektrikere også i det private næringsliv, og her er lønna langt bedre enn for lærere.

– Jeg tror dette gjør at mange helt ser bort fra en tilværelse som lærer. Det handler ikke bare om mer ferie, men også om å bli anerkjent. Det kan blant annet gjøres ved å heve lønningene, sier hun.

Hun er redd for at usikkerheten rundt undervisningen også kan få konsekvenser for rekrutteringen til faget.

– De unge søker seg kanskje ikke til elektrofag hvis de ikke vet om tilbudet vil vedvare. Samtidig kan kvaliteten på undervisningen gå ned hvis dette ikke kvalitetssikres på en skikkelig måte. Det hadde det faktisk vært bedre om man tenkte mer langsiktig, med færre kull, og heller mer gjennomtenkte løsninger fremover, sier hun.

– Neppe siste gang

På Etterstad videregående skole sitter elevene bøyd over ledninger og verktøy. Læreren peker og forklarer. Skolen fant til slutt en løsning på den verste, akutte lærermangelen. Ingen firmaer svarte på anbudsutlysningen om undervisning i elektrofag. I stedet har tre vikarer blitt ansatt etter nye runder med utlysninger, personlige kontakter og jungeltelegraf. Vikarene har ikke den nødvendige pedagogiske bakgrunnen, men skolen legger til rette for at de skal ta pedagogisk utdanning parallelt med at de underviser.

Dermed ble det ikke noe anbud på undervisning denne gangen. Men prinsippet er ennå ikke avklart.

– Så vidt vi har forstått, er det ikke noe prinsippelt i veien for å gjøre dette. Det finnes ikke noe lovverk som sier at det ikke er lov. Det er nok ikke siste gangen en skole vil oppleve lærermangel, og da vil vel en eller annen kreativ sjel forsøke det samme en gang i framtiden, sier Bjarne Asgrimplass.