JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Transportarbeiderforbundet tordner mot Virke-seminar

Virke gir Transportarbeiderforbundet skylda for at den dyre lønnsgarantien for lagerarbeidere ikke ble endret. Transport avviser påstanden.
- Virke bør være så redelige at de forteller hva den egentlige grunnen er til at det ikke ble noen endring i lønnsgarantibestemmelsen, sier Bjørn Anders Jonassen, forbundssekretær i Norsk Transportarbeideforbund.

- Virke bør være så redelige at de forteller hva den egentlige grunnen er til at det ikke ble noen endring i lønnsgarantibestemmelsen, sier Bjørn Anders Jonassen, forbundssekretær i Norsk Transportarbeideforbund.

Roy Ervin Solstad

res@lomedia.no

Lageransatte har fått veldig gode lønnsoppgjør de siste åra. Lønnsgarantiordningen i grossistoverenskomsten gjør at minstelønna i februar hvert år justeres til 90 prosent av gjennomsnittlig lønn for heltidsansatte i Virkes medlemsbedrifter. De siste tre årene har gitt en minstelønnsøkning på mellom åtte og ni kroner timen hvert år. Både Virke og Transportarbeiderforbundet har innrømmet at de er overrasket over størrelsen på det såkalte februartillegget, men nå får altså NTF hele skylda for at en endring i ordningen ikke ble noe av.

Skylder på Transportarbeiderforbundet

I en seminarinvitasjon skylder arbeidsgiverforeningen Virke på Transportarbeiderforbundet NTF skylda for at den dyre lønnsgarantiordningen ikke ble endret.

Transportarbeiderforbundet avviser påstanden:

– Vi var villige til å gi Virke-bedriftene en årlig besparelse over 60 millioner kroner årlig. Det ville ikke Virke ha, kontrer Bjørn Anders Jonassen i NTF.

Sa nei til 60 millioner

I invitasjonen til seminaret som Virke skal avholde 22. juni for ledere, personalsjefer og ansvarlige for utarbeidelse av arbeidsplaner, står det:

«Lønnsutviklingen av garantibestemmelsen og den problematiske situasjonen denne gir og NTF sin manglende vilje til å endre denne».

Det er denne setningen som får Bjørn Anders Jonassen, forbundssekretær og forhandlingsleder for NTF, til å se rødt.

– Den endringen vi var enige om i grunnlaget for beregning av garantilønna ville spart bedriftene for over 77 millioner kroner i lønnskostnader. Noe av det ville vi ha tilbake i tiltak for å øke organisasjonsgraden i bedriftene som en permanent ordning. Det sa Virke nei til og dermed en besparerelse for bedriftene sine på nesten 62 millioner kroner. At vi så skal få skylda for at lønnsgarantibestemmelsen ikke ble endret, finner jeg meg bare ikke i, tordner Jonassen.

En tredel

Jonassen forteller at summene tar utgangspunkt i Virke sine egne tall som det var enighet om under forhandlingene. Der var man også enige om en ny beregning av februartillegget hvor halvparten av de uregulerte tilleggene skulle tas ut av beregningen.

– Hvis den samme beregningen hadde blitt brukt for februarreguleringa nå i vinter, ville minstelønna vært omtrent sju kroner lavere enn i dag. Vi er jo enige om at februarreguleringa er blitt for høy, men vi kan ikke bare gi den bort, sier Jonassen.

De sju kronene ville betydd totalt 77,5 millioner kroner i sparte lønnsutgifter årlig for bedriftene. Kravet fra NTF for å gå med på den endringen var at klubbene skulle få 2750 kroner årlig per årsverk for 2017 og en tredel av besparelsen ved å endre beregningsgrunnlaget i 2018. Deretter skulle summen fra 2018 indeksreguleres hvert år.

– Vi tilbød bedriftene og Virke å få to tredeler av en spart lønnskostnad, samtidig som bedriftene fra 2019 og utover kunne benyttet mer uregulert arbeidstid uten at det ville få store konsekvenser for verken februartillegg eller potten som skulle betales til klubbene, sier han.

– Uredelig

Transportarbeiderforbundet har allerede tatt kontakt med Virke for få komme på konferansen og legge fra NTF sitt syn, men den anmodningen ble avvist.

– Virke bør være så redelige at de forteller hva den egentlige grunnen er til at det ikke ble noen endring. Nemlig at de ville ha hele besparelsen alene fra 2019. Problemet nå er at ingen grossistbedrifter melder seg inn i Virke på grunn av februarreguleringa. Det skjønner jeg godt, og det burde Virke også skjønne, men de må selv ta ansvaret for at deres egen griskhet gjorde at det ikke ble noen endring i beregningsgrunnlaget, sier Jonassen.

Beklagelig

Selv om begge parter er enige om at grunnlaget må endres, kan ikke det skje før i neste hovedtariffoppgjør i 2018.

– Det er beklagelig at vi har kommet i denne situasjonen. De tillitsvalgte opplever et stort press fra bedriftsledere som oppfattes som sure og hevngjerrige etter årets oppgjør. Vi har hatt et veldig godt forhold til Virke inntil dette her, men dette setter forholdt vårt veldig på prøve, sier Bjørn Anders Jonassen.

Ikke kotyme

Direktør for forhandlinger og arbeidslivspolitikk i Virke, Inger Lise Blyverket, bekrefter at Virke har mottatt epost fra NTF-leder Lars Morten Johnsen.

Inger Lise Blyverket mener det er dårlig kotyme å diskutere forslag som kom opp under forhandlingene i offentligheten i etterkant.

Inger Lise Blyverket mener det er dårlig kotyme å diskutere forslag som kom opp under forhandlingene i offentligheten i etterkant.

Tri Nguyen Dinh

– Jeg har registrert at han ikke likte den måten å ordlegge seg på, men jeg står inne for det som står i invitasjonen. Det er ingen tvil om at motivasjonen for å holde seminaret såpass kjapt er at vi gjennomførte årets tariffrevisjon uten å få til en endring i garantilønnsbestemmelsen som gir et akseptabelt nivå nå og i fremtiden, sier hun.

Blyverket vil derimot ikke kommentere det hun kaller mulige forslag under forhandligene i etterkant.

– Vi hadde konstruktive forhandlinger et stykke på vei, men det var ingen felles forståelse for hvordan vi skulle endre garantilønnsbestemmelsen. Ulike forslag som måtte komme opp, er det ikke kotyme for å diskutere offentlig, og det trodde jeg ikke NTF ville gjøre heller, avslutter Inger Lise Blyverket i Virke.

Februarreguleringa

• Den 1. februar hvert år justeres minstelønna opp til 90 prosent av gjennomsnittlig lønn for heltidsansatte lager- og transportarbeidere som er omfattet av overenskomsten.

• Reguleringen gjøres på bakgrunn av tallene fra 1. september året før, og inkluderer bonuser og tillegg for uregelmessig arbeidstid.

• Den siste reguleringa betød at minstelønna økte med 9,83 kroner til kroner 205,09 per time.

Ny beregningsmodell

• Tallene fra Virke viste at tilleggene for uregelmessig arbeid ville utgjøre 2300 kroner i måneden per årsverk.

• I den nye modellen skulle kun 50 prosent av disse tilleggene være med i beregningsgrunnlaget.

• Med utgangspunkt i tallene for årets februarregulering, ville minstelønna ligget på 198,12 kroner, det vil si nesten sju kroner mindre enn det som ble resultatet.

• Det ville gitt en årlig besparelse for Virke-bedriftene på drøyt 77,5 millioner kroner. Da er ikke besparelser på overtid og skifttillegg tatt med, men forsiktig anslått ville besparelsen trolig rundet 100 millioner kroner.

• NTF krevde det første året en organisasjonspott på kr. 2750,- for hvert av de 5703 årsverkene, eller snaut 15,7 millioner kroner i kompensasjon for det bortfallet, og en tredel av besparelsen i 2018.

• Deretter skulle 2018-summen i kroner indeksreguleres, uavhengig av om besparelsen ville øke mer.

• Ifølge NTF ville imidlertid ikke Virke godta en permanent ordning, og sa derfor nei til kravet fra NTF.

Annonse
Annonse

Februarreguleringa

• Den 1. februar hvert år justeres minstelønna opp til 90 prosent av gjennomsnittlig lønn for heltidsansatte lager- og transportarbeidere som er omfattet av overenskomsten.

• Reguleringen gjøres på bakgrunn av tallene fra 1. september året før, og inkluderer bonuser og tillegg for uregelmessig arbeidstid.

• Den siste reguleringa betød at minstelønna økte med 9,83 kroner til kroner 205,09 per time.

Ny beregningsmodell

• Tallene fra Virke viste at tilleggene for uregelmessig arbeid ville utgjøre 2300 kroner i måneden per årsverk.

• I den nye modellen skulle kun 50 prosent av disse tilleggene være med i beregningsgrunnlaget.

• Med utgangspunkt i tallene for årets februarregulering, ville minstelønna ligget på 198,12 kroner, det vil si nesten sju kroner mindre enn det som ble resultatet.

• Det ville gitt en årlig besparelse for Virke-bedriftene på drøyt 77,5 millioner kroner. Da er ikke besparelser på overtid og skifttillegg tatt med, men forsiktig anslått ville besparelsen trolig rundet 100 millioner kroner.

• NTF krevde det første året en organisasjonspott på kr. 2750,- for hvert av de 5703 årsverkene, eller snaut 15,7 millioner kroner i kompensasjon for det bortfallet, og en tredel av besparelsen i 2018.

• Deretter skulle 2018-summen i kroner indeksreguleres, uavhengig av om besparelsen ville øke mer.

• Ifølge NTF ville imidlertid ikke Virke godta en permanent ordning, og sa derfor nei til kravet fra NTF.