Det skal jobbes med en forenklet driftsmodell, slik at NSB settes i stand til å vinne anbud. Oppgaver som ikke er direkte knyttet til driften, må andre ta seg av i framtiden.

Mange lurer på hvor mange selskaper det er der ute, og hvem som vil melde sin interesse for å kjøre tog i Norge.

Departementet har lagt til rette for å fjerne mange barrierer, nettopp for å lokke til seg nye aktører. Gjennom å etablere egne selskaper for både tilgang på togmateriell og salg- og billettsystemer, har de tilrettelagt mer enn hva andre land i Europa har gjort.

NSB vil nå ha med seg de ansatte på en prosess hvor vi skal tilpasse oss nye rammevilkår, se på effektiviseringsmuligheter og levere den beste kvaliteten. Dette blir en krevende jobb, men de ansatte er innstilt på at anbudene skal vinnes.

Andre land vi gjerne sammenligner oss med, som Sverige og Danmark, har erfart hva konkurranse om sporet kan føre til. Press på de ansattes rettigheter og redusert bemanning gjennom nedsatt stillingsprosent og delte dagsverk er helt vanlig.

Norsk Jernbaneforbund vil jobbe for at innhold og kvalitet på anbudsdokumentene blir så godt som mulig. Kompetanse- og kvalitetskrav er viktige elementer.

Vi vil jobbe for faste stillinger. Vi vil jobbe for en god opplæring som skal gi trygghet for de ansatte og for de reisende. Vi vil jobbe for gode lønns- og arbeidsbetingelser og sikre nivået på våre pensjonsordninger.

Vi som jobber i jernbanen føler en usikkerhet knyttet til hva fremtiden vil bringe. Kan vi stole på at sittende regjering har kontroll over situasjonen?

Uavhengig av hvilket selskap du jobber i, vil du bli berørt på en eller annen måte. Endringene gjøres ikke for å sikre en bedre jernbane, men for å spre makt, innflytelse og kontroll til flere.

Reformforslaget berører mange områder som innebærer risiko. Selskapet Safetec, som er hyret inn av departementet for å gjennomføre en overordnet risikoanalyse, har avdekket 19 farer og 3 forbedringsmuligheter relatert til reformen.

Fra mitt ståsted er dette alvorlig. Det er pekt på flere risikoer knyttet til manglende tilgjengelighet på kompetanse i nytt regime.

Alt fra lavere tilgjengelighet på sikkerhetsfaglig kompetanse, uønsket variasjon i operativ opplæring av personell, mangelfullt vedlikehold og fornyelse av materiell, til fare for feilprioriteringer i situasjoner hvor det oppstår konflikt mellom måloppnåelse og risikovurdering.

Vi opplever manglende tillit mellom aktører med viktige ansvarsområder i reformen. Gjennomføringsevne og framdriftsplan kan synes viktigere enn kvalitet og innhold.

En oppsplittet jernbane krever mer tilsyn og kontroll. Grensesnitt må defineres, og avtaler må inngås og følges opp. Det innebærer behov for et større administrativt apparat, og øker byråkratiet.

Vi undrer oss over nok et jernbane eksperiment, men kjærligheten til jobben og troen på at vi skal lykkes, er størst av alt.

God sommer til dere alle!

Jane B. Sæthre