JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

30 milliarders krisepakke

LO har krevd en krisepakke på 30 milliarder kroner. Når regjeringa legger fram sin pakke mandag er det ikke umulig at dette er nivået. EU-landenes pakker er på dette nivået.

torgny.hasaas@lomedia.no

Regjeringa mener at siden statsbudsjettet er spesielt ekspansivt for 2009 ligger det allerede bevilget 14 milliarder kroner i krisetiltak. I tillegg mener de bankpakka og de statlige låneordningene må regnes med.

LO har gått ut med krav om en krisepakke på 30 milliarder kroner. Hvis en legger dette sammen med de 14 milliardene i statsbudsjettet, vil en komme opp i 44 milliarder kroner, eller 1,4 prosent av BNP. Dette utgjør EUs nivå på krisepakka.

Men EU-landene har delt krisepakka i to. Et prosentpoeng i 2009 og 0,5 prosentpoeng i 2010. En skal derfor ikke bli overrasket hvis Kristin Halvorsen deler opp tilsvarende. Med de 14 milliardene fra statsbudsjettet vil den ekstra krisepakka for 2009 utgjøre 15 milliarder kroner.

Da sjeføkonom Stein Juel i Nordea la fram sin «Økonomisk oversikt 2009» fredag hadde han også kommet fram til at 15 milliarder kroner var et ventet nivå på krisepakka.

Kraften i finanskrisa har vært mye større enn noen har forventet. Da finansminister Kristin Halvorsen la fram statsbudsjettet 7. oktober spurte LO-Aktuelt om det var aktuelt å komme tilbake til Stortinget med nye tiltak

– Hvis det skulle skje noen dramatisk store svingninger så har vi anledning til å komme tilbake, men jeg regner med at det er revidert nasjonal budsjett vi snakker om, svarte finansministeren. Revidert budsjett kommer ikke før i midten av mai.

Siden oktober har krisa økt i styrke, og regjeringen har allerede kommet med flere tiltak. Uka etter at statsbudsjettet ble lagt fram kom regjeringa med tiltakspakke med ramme på 350 milliarder kroner. Den skulle sørge for at bankene har penger å låne ut. 23. november utvidet regjeringa rammene for Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og Innovasjon Norge. GIEK får 110 milliarder til å låne ut, utlånsrammene for Innovasjon Norge ble økt med 1 milliard kroner til 2,5 milliarder.

I løpet av oktober satt Norges bank ned renta med 1 prosentpoeng fra 5,75 prosent til 4,75 prosent i to omganger. 17. desember ble renta satt ned til 3 prosent og banken har signalisert at renta skal ytterligere ned.

26. november varslet regjeringa at det kommer en tiltakspakke for å stimulere sysselsettingen. Den vil komme til mandag, 26. januar. I tillegg vil regjeringa komme med nok en bankpakke. Den er varslet i begynnelsen februar. Finansminister Halvorsen vil se an hva våre nærmeste naboer foretar seg før hun avgjør hvordan dette skal ordnes.

Det internasjonale pengefondet, IMF, anbefaler statene å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) for å stimulere økonomien. De norske pakkene til nå har vært utlån. Det som kommer mandag er økte bevilgninger. I 2008 er BNP anslått til 3 100 milliarder kroner. To prosent av dette vil gi en krisepakke på 62 milliarder kroner.

EU har vedtatt en tilsvarende krisepakke på 1,5 prosent av BNP. 1 prosent i 2009 og 0,5 prosent i 2010.

Annonse
Annonse