Selv om det ventes at flere får læreplass i løpet av de siste dagene i august, står fremdeles mange yrkesfagelever uten læringsplass. Flere av disse innen elektrofagsretningene.

– Blant annet i dataelektronikk hvor kun fire av i alt 20 søkere har fått lærekontrakt og en har valgt å ta Vg3 på skole. Det er mange uten tilbud, og det gir grunn til bekymring, sier Lars Juterud. Han forteller også at flere heismontørlærlinger står uten lærersted. Han håper imidlertid at heismontørbedriftene vil komme på banen når de blir oppmerksomme på situasjonen.

– Det er snakk om fem personer som står uten plass, de to siste har fått lærekontrakt, forklarer han.

Kan ikke utelukke

Også blant elektrikerne er det en stor andel som har funnet seg læreplasser. Men av totalt 110 som skal ut i læra, står fremdeles 42 uten lærested, noe Juterud også synes er i drøyeste laget. At flere nå strever med å finne læresteder kan ha flere årsaker, og Juterud utelukker ikke finanskrisa her.

– Vi kan nok ikke det, og da spesielt i elektrikerfaget. En hver bedrift som tar inn en lærling har et solid ansvar for lærlingen og lærlingkontrakten. Vår erfaring er at samtlige bedrifter følger sine forpliktelser grundig. På den andre siden, står bedrifter fritt til å bestemme om de skal ta inn lærlinger eller ikke. Det kan godt være at flere bedrifter nå ser at de har en omsetnings- eller oppdragssvikt, og dermed bestemmer seg for at de tar en pause fra lærlingene i år, hevder Juterud.

Opplegg klart

Utdanningsetaten i Oslo kommer imidlertid til å gjøre hva de kan for å sikre at samtlige lærlinger får det utdanningstilbudet de har krav på. Først og fremst skal de arrangere et møte i dag, hvor alle som ikke har fått læreplass er invitert, sammen med en del representanter fra ulike lærebedrifter. Juterud håper at de på denne måten kan få enda flere ut i læra.

– Ved siden av det har vi gått ut og varslet skolene om at de fra og med 1. oktober, må ha et opplegg klart for de som står uten læreplass. På denne måten kan vi få inn lærlingene der, og tilby dem den opplæringen de har krav på, forklarer Juterud. Denne formen for læretid byr imidlertid på utfordringer, siden den er langt mer intensiv.

– Ja, læretida blir på ett år istedenfor to. Men alt er bedre enn ingen ting, og må vi ty til dette så gjør vi det slik at ingen skal bli stående utenfor, sier han.