Anne-Grete Lossius

anne.grete@lomedia.no

Med den nye tariffavtalen mellom NTL/FO og Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), har NTL satt LOs krav om kjønnsnøytralitet og ikke-diskriminering i arbeidsmiljøloven ut i livet.

Sikrer utvidet permisjon.

– Avtalen sikrer de ansatte utvidet medmor- og medfarspermisjon. Det betyr at foreldrepermisjon kan tas ut før stebarnsadopsjon er innvilget. LO har sagt tydelig fra at de ikke ønsker diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering. Jeg vil bli overrasket om ikke flere forbund følger etter, sier 2. nestleder i NTL, John Leirvaag.

Elin Vestrum, kommunikasjonsrådgiver i LLH og plasstillitsvalgt for NTL, er først og fremst glad for at de har fått på plass en tariffavtale. Tidligere har tilfeldighetene mer eller mindre rådet.

LLH-kontoret er en arbeidsplass preget av engasjerte ansatte med brennende interesse for organisasjonens sak.

– Da er det ekstra viktig med ryddige arbeidsforhold. Vi kan ikke leve av engasjement alene, sier Vestrum.

Individuelle avtaler.

Vestrum forteller at ledelsen velges på landsmøtet annet hvert år. Det er stor gjennomtrekk og lite forutsigbarhet.

– Vi har hatt mange individuelle avtaler. Nå har vi fått en ryddig og profesjonell arbeidsgiver, som vil ha en profesjonell organisasjon, sier Vestrum.

De er seks ansatte ved kontoret til LLH. Fem er NTL-medlemmer. De er direkte plassert under NTL Sentralforvaltningen. En er medlem i Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO).

– Vi meldte oss inn i NTL for om lag tre år siden. Landsforeningen er i hovedsak offentlig finansiert, og vi tenkte at det derfor var naturlig å melde oss inn i dette forbundet, sier Vestrum.

De er allerede i gang med sine første lokale forhandlinger.

Venter barn nr. 2.

Vi treffer henne og datteren Erle (2 ½) i en koselig leilighet i nærheten av Tøyen i Oslo. De har akkurat kommet inn fra loftsrydding.

– Vi må ha litt bedre plass nå som vi venter barn nummer to, smiler hun.

Elin Vestrum er gift med Elin. De inngikk partnerskap i 2006, like før datteren ble født. Nå har de sendt inn skjema til Skatteetaten for å oppgradere partnerskapet til ekteskap.

Det ble mulig etter at den nye ekteskapsloven trådde i kraft 1. januar i år. Da ble det åpnet for at lesbiske og homofile kunne gifte seg. Før kunne de bare inngå partnerskap.

Vestrum forteller at de reiste til Danmark for assistert befruktning da de bestemte seg for å få barn. På det tidspunktet var det ikke mulig for lesbiske par å få hjelp til å bli gravid på norske sykehus.

– Da Erle ble født, hadde ikke min partner og Erles andre mamma juridiske rettigheter i det hele tatt, sier hun.

Skulle likestilles.

Meningen med den nye ekteskapsloven var å likestille lesbiske/homofile med heterofile. Men under behandlingen av loven, bestemte Stortinget seg likevel for å særbehandle lesbiske par.

– Loven sier at barn unnfanget gjennom assistert befruktning må stebarnadopteres av morens kvinnelige ektefelle, dersom det er gjort med en ukjent donor. Dette gjelder ikke for heterofile. Da er far blitt far fra første stund selv om donor er ukjent, sier Vestrum.

Hun sier at noen lesbiske fremdeles reiser til utlandet for assistert befruktning, fordi de ønsker seg en ukjent donor.

Med innføringen av den nye ekteskapsloven fikk også mors kvinnelige ektefelle eller samboer krav på foreldrepermisjon. Men for å bli godkjent som medmor krever myndighetene at den assisterte befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsevesen i Norge eller utlandet, samt at donors identitet er kjent.

Lang prosess.

Vestrum sier at de fleste lesbiske får innvilget stebarnsadopsjon, men det er en meget omfattende prosess som tar lang tid.

– Har man gått gjennom mølla blir man som regel godkjent. Men om det skulle skje noe med biologisk mor før ektefellen får innvilget stebarnsadopsjon, har ektefellen ingen rettigheter overfor barnet. Ikke rett til foreldrepermisjon eller fri fra jobben om barnet er sykt. Og tenk deg en verre situasjon – om biologisk mor skulle dø. Da er barnet juridisk sett foreldreløst. Dette er urettferdig forskjellsbehandling, sier hun.

Vestrum legger til at det spesielt er urettferdig overfor barna.

– Skal flest mulig barn få to foreldre fra de er født, må lesbiske par som får barn med ukjent donor få mulighet for medmorskap fra fødselen av, fastslår hun.

Sikrer lik permisjon.

– LO skal intensivere arbeidet mot alle former for diskriminering og LO vil endre arbeidsmiljøloven slik at det ikke blir anledning til å diskriminere på grunn av seksuell orientering i arbeidslivet. Ekteskapsloven gir utvidede permisjonsrettigheter til medmødre, men kun når befruktningen skjer på en måte som er godkjent i lovverket. Tariffavtalen mellom NTL og LLH sikrer foreldreskapspermisjoner også til homofile og lesbiske par som bruker surrogatmor i utlandet eller som har brukt en ukjent donor, sier Leirvaag.

Nestlederen i NTL påpeker at foreldrepermisjon er viktig for barna, uavhengig av hvordan befruktningen skjer. Det er barnas trygghet som må legges til grunn.

Alle ivaretas.

Den nye tariffavtalen innebærer blant annet at disse gruppene får rett på permisjon:

Homofile par som bruker surrogatmor i utlandet.

Lesbiske par som bruker klinikker i utlandet som ikke er godkjente i Norge.

Lesbiske par som reiste til utlandet for å bli gravide før ekteskapsloven trådte i kraft, og som ønsker en søster eller bror med samme donor.

Lesbiske par der den ene kvinnens egg befruktes, men hvor partner eller ikke-biologiske mor bærer barnet fram.

Medmor eller medfar som ønsker å ta ut foreldrepermisjon før stebarnsadopsjon er fullført.

Forskjellsbehandling.

Urettferdigheten i ekteskapsloven kan muligens bli rettet opp om ikke altfor lenge. En ny utredning - Farskapsutvalgets utredning ”NOU 2009:5 Farskap og annen morskap - fastsettelse og endring av foreldreskap”, har nylig vært ute på høring. Fristen gikk ut i midten av august.

Utvalget, som ble ledet av professor i rettsvitenskap Aslak Syse, skriver:

”Kravet om kjent donor medfører en forskjellsbehandling av barn født i lesbiske parforhold og heterofile parforhold. Utvalget går inn for at kravet om kjent donor ved assistert befruktning i utlandet bør oppheves av hensyn til likebehandling av barna”.

Utvalget er også opptatt av at alle barn, i den grad det er mulig, skal ha to foreldre allerede fra fødselen av.