Ann Fredriksen / LO-Aktuelt

Ambisjonene må være i tråd med kommunenes inntekter, fremholder kommunenes interesseorganisasjon KS.

– I hvert eneste nasjonalbudsjett får vi en lang smørbrødliste over hva vi skal levere. Det fører til et kjempepress på kommunepolitikerne direkte fra regjeringen. Samtidig følges det ikke opp med penger, sa sjefsøkonom Per Richard Johansen i KS på en pressekonferanse onsdag.

Sammen med KS-leder Sigrun Vågeng redegjorde han for kommunesektorens krav til den nye rødgrønne regjeringen. Og budskapet var ikke nytt: Kommunene er nødt til å få mer å rutte med av frie midler hvis de ikke skal måtte ta opp stadig mer lån og tære på egenkapitalen for å opprettholde standarden innen blant annet eldreomsorg og skole.

For selv om kommunenes inntekter har økt kraftig de siste årene, går det meste til øremerkede oppgaver som er initiert sentralt, samt til kostnader som kommunene ikke har kontroll over, fremholder KS.

Etterlyser kravdebatt

KS etterlyser også en debatt om hva det norske folk egentlig kan kunne kreve av det offentlige:

– I KS har vi startet en debatt om rikdommens dilemma. Det offentlige tjenestetilbudet har økt veldig siden 1992. Men jo mer det øker, desto mindre tilfredse blir vi. Hva skjer med oss? Har vi noen private ønsker som vi overfører til offentlig sektor? Noen ganger står vi helt i spagaten når det gjelder hvordan vi skal klare å levere samtidig som ønskene blir stadig høyere, sier Vågeng.

Både hun og Johansen mener at de høye kravene er mer kulturelt enn politisk betinget. I det rike oljelandet Norge forventer vi å ha nok penger til alt. Men i stedet for å pøse på med stadig flere kroner for å gjøre mer av det samme, trengs det nye ideer, mener Vågeng.

– Kun USA og Sveits bruker flere ressurser på skole enn hva vi gjør, men det vi får ut av det er mer gjennomsnittlig. Får vi en bedre skole av å gjøre mer av det samme? spør Vågeng, som også stiller spørsmål ved om eldreomsorgen kunne vært bedre organisert.

Og gode løsninger utvikles best lokalt, mener Vågeng, og bruker det som et argument for at kommunene må få mer frie midler å rutte med.

Dårlige veier

Samtidig som kommunene sliter med å innfri forventningene til velferdstilbudene, brukes det mindre penger på vedlikehold. En ny undersøkelse som KS har fått utført, viser at kommunesektoren nå har 40 milliarder kroner i vedlikeholdsetterslep på kommunale veier og fylkesveier. Samtidig er vedlikeholdsetterslepet på bygninger tidligere anslått til minst 94 milliarder kroner.

Johansen understreker at kommunenes resultat for 2008 var det verste på 20 år. I stedet for å gå med 3 prosents overskudd, slik en sunn kommuneøkonomi forutsetter, hadde halvparten av kommunene et negativt driftsresultat.

Minkende midler til velferd Fortsetter det slik vil kommunenes økonomi forvitre på lang sikt lyder advarselen fra sjefsøkonom Johansen: Stadig mer penger vil måtte gå til nedbetaling av gamle lån, mens midlene til velferd minker.

2009 ligger imidlertid an til å bli et bedre år, mye takket være at arbeidsløsheten er blitt mindre enn fryktet. Det bidrar til både økte skatteinntekter og mindre utgifter til sosialhjelp enn forventet.

I forbindelse med Soria Moria II krever KS både mindre detaljstyring fra sentrale politikere, realistiske forventninger og større økonomisk handlingsrom.

I et brev til de tre partilederne skriver KS blant annet at alle statlig initierte reformer og tiltak må fullfinansieres. Blant kravene er også styrket lærerutdanning og mer penger til miljøtiltak.

Ekstraordinært vedlikehold: 98 prosent av kommunene syns pakken har vært et egnet instrument for å ta igjen noe av vedlikeholdsetterslepet.