40 timer normal arbeidstid, tillatelse til 400 timer overtid i året og ingen bestemmelser om betaling for overtid, er blant forslagene Fremskrittspartiets landsmøte skal ta stilling til.

Partiets stortingsgruppe foreslår i en resolusjon som skal behandles på landsmøtet 13-15. mai, at arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel skrives om. Begrunnelsen er at «morgendagens arbeidsliv er avhengig av en rammepreget lovgivning». Derfor foreslås det et mindre detaljert regelverk med større grad av fleksibilitet.

I begrunnelsen heter det at lovverket er lite tilpasset behovene i arbeidslivet, blant annet innen vitale områder som samferdsel, helse, pleie og omsorg hvor det er behov for aktivitet hele døgnet alle dager i året.

40 timer minimum

Stortingsgruppa foreslår at ingen yrkesgrupper i utgangspunktet skal ha kortere ukentlig arbeidstid enn 40 timer, men at det kan avtales enten i tariffavtale eller med den enkelte arbeidstaker. Daglig arbeidstid kan være opptil 13 timer etter avtale med den enkelte.

Videre skal overtid kunne pålegges når det er behov for det og antall tillatte timer skal økes fra 200 til 400. Det skal ikke være bestemmelser om betaling for overtid.

Det skal heller ikke være noen fastsettelse av hvor lang en pause skal være. Ingen skal ha krav på pause før etter seks timer. Ukehvilen skal tilstrebes lagt til søndag.

Videre skal det tillates såkalt nordsjøturnus i helse- og omsorgssektoren. De sentrale fagforbundenes vetorett mot alternative turnuser fjernes. Det skal heller ikke være noen endring av arbeidsplan. I dag skal slike endringer varsles 14 dager før.

– Helt håpløst

– Forslagene er helt håpløse. De vil stille klokka tiår tilbake når det gjelder arbeidstakernes rettigheter og innflytelse over egen arbeidssituasjon, sier Flåthen til NRK.

Arbeiderpartiets parlamentariske nestleder Martin Kolberg sier at forslagene er veldig alvorlige fordi de etter hans mening vil gjøre det umulig for norske arbeidstakere å ha en god arbeidsdag.

– På mellomlang sikt vil forslagene ødelegge stabiliteten i norsk arbeidsliv og langt på vei også ødelegge verdiskapningen. Dette vil være en amerikanisering av arbeidslivet og viser Frps sanne ansikt, sier Kolberg til NRK.

Kjenner seg ikke igjen

Frps stortingsgruppe kjenner seg ikke igjen i det den kaller «retorikken om det brutaliserte arbeidslivet».

– Det fleste arbeidstakerne er engasjerte i det de gjør og vil ikke legges begrensninger på. De måles i resultater, ikke på tilstedeværelse. Frp erkjenner det utgangspunktet at arbeidstakere og arbeidsgivere er gjensidig avhengig av hverandre, heter det i resolusjonsteksten. (ANB-NTB)