JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Det store spillet om makten

Ingen vet om Norges statsminister etter valget vil hete Jens, Siv eller Erna. Til og med Lars Sponheim kan være en mulighet.

Hva skjer dersom Stoltenberg-regjeringen mister flertallet etter valget? Ifølge et gjennomsnitt av ti av sommerens meningsmålinger, foretatt av UiO-professor Bernt Aardal, ligger den rødgrønne regjeringen an til å miste overtaket på Stortinget med ett mandat:

Arbeiderpartiet får på sommermålingene i snitt 32,9 prosent av stemmene, og er det største partiet.

Frp er nummer to med 26 prosent av stemmene.

De gamle Bondevik II-kameratene Høyre, Venstre og KrF oppnår til sammen 24,9 prosent på målingene.

– Jeg gjetter at Ap blir det desidert største partiet, og at Jens Stoltenberg blir sittende som leder for en ettpartiregjering i mindretall, sier Trond Nordby, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) til Dagsavisen.

Willoch i mindretall

Det kan skje dersom styrkeforholdet i regjeringen blir så skjevt at SV og Sp ikke lenger ser seg tjent med å være med i regjering.

I utgangspunktet ønsker både Sp og ledelsen i SV å fortsette i regjering, mens grasrota i SV er mer delt. I Ap er det mange som ønsker å kvitte seg med partnerne dersom flertallet ryker. Dette for å gjøre det enklere å manøvrere, og slippe å forhandle fram sakene innad i regjeringen før de må skaffe flertall i Stortinget. Nordby sier at statsministeren i teorien står fritt til å bytte ut SV- og Sp-statsrådene med Ap-folk om han vil. Han peker på at eksempelet som ligger nærmest opp til dagens situasjon, er fra Kåre Willochs andre regjering. Willoch ledet da en flertallsregjering med Høyre, Sp og KrF, som mistet flertallet i 1985. Da fortsatte Willoch i mindretallsregjering med de samme partnerne, inntil regjeringen ble felt etter et kabinettsspørsmål om bensinavgiften i 1986.

Presidenten inn

I Norges grunnlov heter det at det er «den Kongen peker på» som skal danne regjering. Slik er det ikke i realiteten.

– Kongen er bare som en gammeldags telefonsentral. Det er avtroppende statsminister som peker ut en etterfølger. Dersom SV og Sp ikke vil være med i en mindretallsregjering, kan Stoltenberg peke på Siv Jensen som leder det største opposisjonspartiet, eller han kan selv fortsette i mindretall, sier Nordby.

Dersom Stoltenberg fortsetter, blir han sittende til han eventuelt får mistillit mot seg. Dersom han skulle bli felt, er det mer åpent hva som skjer. Frp og Høyre blir til sammen den største blokken, men en slik konstellasjon vil ha alle de andre partiene mot seg. Venstre-leder Lars Sponheim har flere ganger sagt at han heller vil ha Jens enn Jensen.

På noen målinger er Høyre, Venstre og KrF til sammen større enn Frp. Derfor kan man heller ikke avskrive at Høyre-leder Erna Solberg kunne få spørsmålet, mener Nordby.

– Dersom vi kommer i en slik uklar situasjon, blir først Stortingspresidenten, og deretter visepresidenten koblet inn. Er det ekstra uklart hva som vil skje, blir partigruppelederne innkalt. Vi har ingen formaliteter rundt dette i Norge, så dette er uformelle forhandlinger, forklarer Nordby.

Han sier at Solberg i slike forhandlinger underhånden kan signalisere at hun er klar for å ta over, og at Stoltenberg kan råde Kongen om å ringe henne.

Sponheim mulig

Men: for å gjøre det hele ekstra pikant - det er det ikke sikkert at det blir slik, heller. Bondevik ledet ikke det største partiet i 2001, så det står ikke skrevet noe sted at det skal skje, ifølge Nordby. Han lanserer en fjerde mulighet:

– Lars Sponheim kan bli statsminister. Et fløyparti vil ha vanskeligere for å få støtte i Stortinget enn sentrumspartiet Venstre, sier Nordby.

Han peker også på at Venstre kan havne i en viktig vippeposisjon.

– I 1986 hadde Frp bare fire mandater, men satt på vippen og stemte imot en økning i bensinavgiften. Regjeringen måtte da gå av, og det kan skje igjen, sier han.

Likevel tror Nordby den store dragkampen på høyresiden blir om det er nødvendig å ha med Frp.

– Sponheim og Høybråten er avvisende, men det kan hende de må bite det i seg. Frp selger seg ikke billig som støtteparti.

– Dette blir som et «chicken game» hvor to biler kjører mot hverandre langs den gule stripa. KrF og Venstre i den ene retningen og Siv Jensen i andre. Den som viker først er en kylling. Jeg tror Frp viker sist, sier Nordby. (ANB)

Annonse

Flere saker

Annonse