Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

For ikke bare er falne amerikanske soldater i Vietnam- og Koreakrigen hedret med solide og synlige minnesmerker, men i et svært bygg på selveste Raoul Wallenbergs Plass 100 ligger United States Holocaust Memorial Museum.

For spesielt interesserte, som ikke har anledning til å ta første fly til USAs hovedstad, er hjemmesiden til museet www.ushmm.org Anbefales på det sterkeste.

Holocaust

En vandring rundt i holocaustmuseet tar tid. Og det er energitappende. Nazistenes ugjerninger, særlig mot jødene, er grundig dokumentert gjennom utallige dokumentarfilmer – noen er så sterke at de svir i øynene.

Jeg kommer neppe noengang til å glemme filmsnutten som viser en traktorfører med munnbind skyfle flere fulle grabber med nakne lik ned i ei massegrav. Dette er ikke for barneøyne.

Hat og urett

Likevel var det svært oppmuntrende å registrere at flertallet av de besøkende mandag 2. november var unge mennesker, antagelige skoleklasser.

Mange av dem ruslet sakte og tankefulle rundt i det store museet, tydelig preget av det grusomme de var vitner til.

Think about what you saw – tenk over hva du så, er da også slagordet som er risset inn i veggen ved utgangen.

Når du ser hat og urett – tenk over hva dette kan føre til. Holocaust kan bli svaret.

Utrydd varenda jävel!

Hva var egentlig holocaust? Jo, det var nazitysklands systematiske henrettelse av seks millioner jøder.

Nazistene kom til makta i Tyskland i januar 1933. Og beholdt den til den annen verdenskrig var over i 1945.

Den karismatiske og fanatiske lederen Adolf Hitler ble raskt landets diktator. Holocaustmuseet forsøker å vise oss hvorfor.

En av Hitlers mange rabiate målsetninger var å utrydde jødene da han blant mye annet så på dem som mindreverdige og en trussel mot Det Tredje Riket – det Tyskland Hitler ønsket å bygge.

Men nazistene hadde flere "mindreverdige" på sin utryddelsesliste, for eksempel sigøynere, funksjonshemmede, homofile, slaviske folkeslag som polakker, russere og andre samt politiske motstandere som kommunister og sosialister.

Bibliocaust

En av de mange filmsnuttene jeg så på Holocaustmuseet handlet om bokbålet som nazistene iverksatte i mai 1933.

Eller ”Bibliocaust”, som Time Magazine beskrev det som. Et angrep mot intellektuell frihet, var gjennomgangsmelodien blant amerikanske intellektuelle.

Bøker av jødiske vitenskapsmenn som Albert Einstein og Sigmund Freud ble brent.

Det samme gjaldt anerkjente, amerikanske forfattere som Ernest Hemingway og Jack London.

De var ikke politisk spiselige for Hitler and his crew.

Heinrich Heine, den tyske poeten, som var en ganske radikal mann, skrev at når man begynner å brenne bøker, så brenner man snart mennesker også. De som kjenner historien veit hvor rett han fikk.

Midtøstenkonflikten

Forfølgelsen av jødene har en lang historie. Og den er ikke spesielt vakker.

Etter den andre verdenskrigen delte FN Palestina i to og ga en del til palestinerne og annen del til jødene for at de skulle få bygge opp sin egen stat i fred og frihet.

I 1948 ble staten Israel etablert. Men ble det slutt på hat, urett og krig av den grunn? Nei, dessverre. Midtøstenkonflikten er av mange blitt kalt "alle konflikters mor".

Men dette er en helt annen historie som jeg kunne ha skrevet mer enn mye om. Det får bli en annen gang.

First they came for the socialist, and I did not speak out –

because I was not a socialist.

Then they came for the trade unionist, and I did not speak out –

because I was not a trade unionist.

Then they came for the jews, and I did not speak out –

because I was not a jew.

Then they came for me – and there was no one left to speak for me.

(Martin Niemöller (1892-1984), lutheransk minister og først nazisympatisør som seinere ble fengslet for å opponere mot naziregimet.)