Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) la onsdag fram rapporten om menneskerettighetssituasjonen i Norge for FNs menneskerettighetsråd i Genève,. Han gjennomgikk deretter en flere timer lang «muntligeksamen» bestående av kritiske spørsmål fra landene i rådet.

Etterpå anså Støre eksamen som bestått.

– Jeg fikk gode tilbakemeldinger på rapporten. De fleste innleggene, som det var over 50 av, understreket at Norge i det store og hele gjør det godt, sier Støre til NTB.

Iran kritiske

På forhånd var det ventet at Støre ville få kritikk av norsk praksis på flere områder. Blant annet er politiets bruk av varetekt og Norges behandling av etniske og religiøse minoriteter trukket fram.

I tillegg fikk Støre spørsmål om vold mot kvinner i Norge, og om hvorfor andelen registrerte voldtekter har gått i været.

Et av de mest kritiske landene var Iran, som tok for seg alle punktene Norge selv har listet opp som problematiske i rapporten Støre redegjorde for.

– Hvordan føltes det å bli belært om menneskerettigheter av Iran?

– Vel, det er ikke så lenge siden at jeg selv sto på den samme talerstolen og mente at Iran var «the odd man out» når det gjelder menneskerettigheter, sier Støre.

Det skjedde da Støre tok ordet etter at Irans president Mahmoud Ahmadinejad hadde beskyldte Israel for å være «et grusomt og undertrykkende rasistisk regime» i sitt innlegg på FNs rasismekonferanse i april i år.

Også etter onsdagens seanse mener Støre Iran plasserte seg i en egen kategori.

– Deres innlegg skilte seg klart ut fra de andre, sier han.

Venter med ØSK-protokoll

I tråd med regelverket til FNs menneskerettighetsråd skal alle 192 medlemsland i verdensorganisasjonen under lupen en gang hvert fjerde år. Denne uken var turen kommet til Norge og 15 andre land.

Norge strever etter å være best i klassen, men på hjemmebane har flere kritisert landet for ikke å ha innført en tilleggsprotokoll til Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) som FNs hovedforsamling vedtok for et år siden.

Protokollen åpner for at enkeltindivider og grupper kan klage til internasjonale instanser hvis hjemlandet ikke følger opp deres økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. For sivile og politiske rettigheter har dette vært regelen siden 1966.

Ikke dårlig samvittighet

ØKS-protokollen ble også tatt opp onsdag, men Støre har ingen dårlig samvittighet for at Norge fortsatt er på vurderingsplanet i forhold til den.

– Jeg må be om respekt for at vi vurderer dette nærmere. Det er ikke mange land i vår kategori som har innført denne, og dette var ikke noe hovedtema i høringen, sier Støre, som ikke vil anslå noen tidsplan for når Norge eventuelt slutter seg til.

– Det at Norge ikke er fremst i rekken for å innføre forskjellige tilleggsprotokoller, ødelegger ikke for bildet av at Norge er langt framme når det gjelder menneskerettigheter, sier Støre.

Den norske delegasjonen i Genève ble ledet av utenriksministeren. I tillegg deltok representanter fra Utenriksdepartementet, Justis- og politidepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Sametinget. (ANB-NTB)