Mer enn hver tredje elev på den videregående skolen fullfører ikke det treårige skoleløpet. En rapport fra Senter for økonomisk forskning ved NTNU viser at det er en stor samfunnsøkonomisk gevinst ved å redusere frafallet. Forskergruppen har gjort beregninger basert på ulike forutsetninger, men anslår at samfunnet kan redusere sine kostnader med minst 1,1 milliarder kroner og inntil 8,8 milliarder kroner ved å redusere frafallet med en tredel.

– Å få ungdom til å fullføre den videregående skolen er det mest lønnsomme vi kan gjøre, både for den enkelte og for samfunnet, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).

Uføre

Rapporten «Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne» viser at en markant større andel av dem som ikke har fullført utdanningsløpet, er uføretrygdede, sosialhjelpmottakere eller arbeidsledige, sammenlignet med dem som har fullført.

Et gjennomsnittlig årskull er på rundt 55.000 elever, og med et frafall på godt over 30 prosent vil om lag 18.000 elever på hvert kull droppe ut av det treårige utdanningsløpet. Ved å få 6.000 av disse elevene til å fullføre anslår forskerne en samlet kostnadsreduksjon på 5,4 milliarder kroner for hvert kull.

– Det er forsiktige beregninger, forskerne har ikke tatt med forventede skatteinntekter, sier kunnskapsministeren.

Hun mener at elevfrafallet må være et minst like viktig politisk tema som sykefravær og avtalen om et inkluderende arbeidsliv.

Lærlingplass

Det er størst frafall mot slutten av den treårige opplæringen, viser rapporten, og frafallet er størst blant elevene på de yrkesfaglige studieretningene. Når yrkesfagelevene skal ut i lære, dropper mange av dem ut. I Soria Moria-erklæringen fastslår regjeringen at den vil lovfeste retten til en lærlingplass, men Halvorsen vil ikke love at det kommer allerede til neste år.

– Vi holder på å finne ut av hvilken formel vi skal bruke, sier hun.

For å sikre flere lærlingplasser ønsker statsråden at offentlig sektor tar inn flere lærlinger. Samtidig er den tidligere finansministeren opptatt av at også næringslivet, til tross for finanskrisen, må sikre etterveksten av fagarbeidere.

Men hun erkjenner at det ikke finnes én enkel løsning.

– Vi må tenke på hele utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole, men det trengs en nasjonal dugnad for å løfte statusen og forståelsen for yrkesfagene, sier utdanningsministeren. (ANB-NTB)