JO MOEN BREDEVEIEN

Det har blitt færre elever pr. lærer i skolen, synes å være medienes konklusjon etter at årets tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) ble lagt fram før jul.

Feil, slår Utdanningsforbundet fast.

Antall lærere i grunnskolen har riktignok økt med 646 fra forrige til inneværende skoleår – men disse nye årsverkene blir brukt til spesialundervisning og særskilt norskopplæring og er dessuten ikke nok til å dekke inn timetallsøkningen i skolen.

– Vi har fått en liten økning i antall lærerårsverk, men økningen er for svak i forhold til de ambisjoner regjeringen har og de tiltak de har bevilget penger til, sier avtroppende leder Helga Hjetland i Utdanningsforbundet til Dagsavisen.

Svak nedgang

Utdanningsforbundet har, på bakgrunn av GSI-tallene, beregnet seg fram til at lærertettheten til ordinær undervisning snarere har gått bitte litt ned det siste året. Skuffende, mener Hjetland.

Hun er også bekymret over et annet utviklingstrekk som vises i GSI-tallene: Økningen i spesialundervisning etter enkeltvedtak.

Regjeringen har lovet å satse på «tidlig innsats», altså at ressursene skal settes inn mot seksåringer snarere enn 16-åringer, for å hindre at problemet vokser seg større etter hvert. Men GSI-tallene viser at det har vært en økning i spesialundervisningen.

Økningen vises på alle trinn. men er høyest på 10. trinn. Mer enn 10 prosent av elevene i 10. klasse får spesialundervisning.

– Når omfanget av spesialundervisningen øker over hele fjøla, og den er høyest på de høyeste årstrinnene, har regjeringens politikk med tidlig innsats ikke lykkes. Det økte omfanget av spesialundervisning tar nå i vesentlig grad ressurser fra den ordinære undervisningen, sier Hjetland.

Minstestandard nå!

Hjetland har derfor følgende avskjedsbønn til regjeringen når hun nå går av som leder av Utdanningsforbundet etter mer enn 15 år som leder for lærernes interesseorganisasjoner:

– De må sørge for å få på plass en nasjonal minstestandard så fort som mulig. Regjeringen nedfelt en slik standard Soria Moria-erklæringen. De ser det samme som oss: Problemene blir større. Nå haster det å få gjort noe med situasjonen. Og kommunene er for dårlige til å følge opp de politiske initiativene fra regjeringen – skolen får ikke tilført de nødvendige ressursene av kommuner som sliter med små budsjett.

– Hva legger du i at det haster? Når bør noe skje?

– Jeg håper ministeren setter i gang sine jurister 4. januar, første arbeidsdag i det nye året, slik at den lange prosessen for å endre lovverket kan komme i gang så snart som mulig. (ANB)