NSB viser forakt for kunden
Kombinasjonen inkompetanse i arbeid og forakt for kundene hadde ført til oppsigelser, eventuelt nedleggelser i alle virksomheter unntatt monopolbedrifter som NSB og Jernbaneverket. Der vedlikeholdes slett kundebehandling.
Ikke av konduktører og annet servicepersonell, men av enkelte ansatte på kontor, disse som syns verken på perrong eller tog. Vi snakker om noen mennesker som står fjernt fra den hverdag som passasjerer og fotfolket i NSB møter. Men lønn skal de ha.
Etter å ha kjørt kollektivt siden 1971 og fortsatt utstyrt med månedskort, er det med stigende forbauselse man har fulgt utviklingen de siste månedene. Stadig flere spørsmål melder seg.
Et er: Hvorfor tar man ikke ut av rutetabellen innsatstog når togene likevel ikke går? I disse tilfellene kan etatene ikke skylde på manglende bevilgninger og politikernes lunkne holdning, men på manglende planlegging, oversikt og oppfølging. Dette ansvaret tilligger NSB og Jernbaneverket.
Tre ganger i løpet av svært kort tid har jeg opplevd at innsatstoget til Ski med avgang fra Oslo S kl. 15.52 er innstilt, primært på grunn av mangel på materiell. Altså samme unnskyldning som når ekstraavgangene fra Kolbotn kl. 07.06 og 07.36 er innstilt. Også dette skjer så ofte at passasjerene har lagt om morgenritualet og innstilt seg på å ta andre avganger. Men heller ikke disse er skjermet. Til stadighet er det kluss med kjøreledningen eller signalanlegg, mangel på mannskap eller materiell. Med andre ord: passasjerene, altså kundene, stoler ikke lenger på NSB og Jernbaneverket, men alternativene er få. Det er lettere å bytte kjøpmann enn transportør.
Forakten for passasjerene kom klarest til uttrykk i januar da NSB vurderte å tilby passasjerer som hadde ventet mer enn en time på toget, en erstatning på 8 kroner. Altså: etter å ha tenkt seg om, kanskje også latt en komité drøfte saken i detalj, offentliggjorde NSB at den vurderte å gi en erstatning på 8 kroner til kunder, som hadde speidet etter toget i en hel time, med billett pålydende 42 kroner? Så kald på beina som mange har vært i vinter på grunn av NSB, vil selv indremisjonen vegre seg mot å gå i forbønn for den etaten.
Forslaget alene burde kvalifisere til en underordnet stilling i et fjernarkiv, altså så langt det overhode lar seg gjøre å fjerne vedkommende unna kontakt med kundene. Men i NSB går det meste an, unntatt å etablere gode relasjoner til kundene, slik kjøpmenn tidlig lærer seg.
Når jeg hører unnskyldninger om at innstillingen skyldes mangel på materiell eller mangel på betjening, tenker jeg på først på jul, deretter på Haparanda.
I desember spiller NSB fanfarer til egen ære fordi den setter inn flere tusen ekstra seter i juletrafikken. NSB legger vekt på å få tusenvis av passasjerer hjem til juleribba enten de skal til Bergen, Trondheim eller Otta. Men hva med oss som skal hjem etter ordinær arbeidsdag, til røkt kolje og gulerøtter, vi med månedskort? Hvor er vognene som skal føre oss saktmodige nærmere heimen mens potetene enda er varme? Står disse ekstra vognene under presenning i Haparanda og venter på neste jul, og har lok.førere og konduktører fra juletrafikken gått i hi?
Hvor er de? I hvert fall ikke på togene fra Kolbotn kl. 07.06 og 07.36, eller fra Oslo S kl. 15.52. Er det virkelig slik at den store transportøren NSB ikke har bakvakt som kan settes inn ved sjukdom?
Er dette nok et eksempel på NSB sin nonchalanse overfor kundene? Er det virkelig NSB knekkende likegyldig at tusenvis av passasjerer, altså kundene, skal vente på perrongen fordi en konduktør eller en lok.fører er syk og må holde sengen – og at dette kommer helt uforberedt på ledelsen i NSB, gang etter gang?
Er det slik NSB lever opp til slagordet om at det alltid går et tog, men at det spiller mindre rolle for de ansvarlige i etaten når toget kommer, bare det står oppført i rutetabellen?
Som bruker av NSB har jeg hørt mange stygge ord de siste månedene. Ord som skandale, kløner og amatører har fått allmenn tilslutning fra frosne sjeler. Personlig finner jeg ordet tragedie mest dekkende for situasjonen i en etat, som en gang var dypt respektert. Jernbanen var en gang en arbeidsplass som de ansatte følte stolt tilknytning til og tilhørighet med. Skal dette forbli historie?
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer