Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Det er en undersøkelse blant vel 500 av Mental Helses medlemmer som viser dette.

Christine Rosenqvist fra Oslo sto lenge utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske helseproblemer. I dag jobber hun i Rådet for psykisk helse.

– Der fikk jeg tid og plass til å finne ut av hvordan jeg skulle jobbe. Jeg kom i samarbeid med arbeidsleder frem til hva slags tilpasning jeg trengte, sier Rosenqvist til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Det å føle seg trygg på arbeidsplassen er viktig, sier hun.

Ledere må ha kunnskap

Resultatet fra undersøkelsen viser at mange ønsker åpenhet på jobben: Av de som har hatt eller har psykiske helseproblemer og som er i jobb, sier over halvparten at de er åpne om egen situasjon overfor både arbeidsgiver og kolleger. 19 prosent sier at ingen på jobben vet om deres situasjon.

Også blant de med psykiske helseproblemer som ikke er i jobb, men som ønsker seg tilbake til arbeidslivet, ses åpenhet på som viktig. Den generelle tilbakemeldingen fra dem er at de ønsker å være åpne om situasjonen sin på en framtidig arbeidsplass. Bare 10 prosent ønsker ikke å være åpne om dette.

«Åpenhet om egne psykiske problemer anses som viktig og ønskelig for å skape forståelse og aksept for psykiske helseproblemer blant ledelse og ansatte», konkluderer Rambøll Management Consulting, som har utført undersøkelsen.

Går fremover

Landsleder Anne Grethe Klunderud i Mental Helse er glad mange ønsker åpenhet.

– Men det er samtidig viktig at åpenheten ikke koster, for det er baksiden. Fortsatt er det folk som ikke vil snakke høyt om psykiske lidelser nettopp fordi de er redde for hvordan arbeidsgiver vil reagere, sier hun.

Men selv om det fortsatt eksisterer tabuer knyttet til psykisk sykdom, går det heldigvis fremover, mener Klunderud.

– Vi har kommet lenger, og jeg tror ikke det er slik at skammen stikker så dypt hos folk med psykiske problemer nå. Og det eksisterer etter hvert en viss forståelse generelt for hva psykiske problemer er, sier Klunderud.

Tilrettelegging viktig

I undersøkelsen er deltakerne også bedt om å formulere hva de oppfatter som viktig for å sikre tilknytning til arbeidslivet for personer med psykiske helseproblemer. Også her peker åpenhet seg ut, i tillegg til tilrettelegging fra arbeidsgiver.

Christine Rosenqvist mener det fortsatt er lettere å oppnå god tilrettelegging for en arbeidstaker med et fysisk problem enn for en med et psykisk problem.

– Har du en diagnose som depresjon, kan du for eksempel trenge ekstra søvn og noe tilpasset arbeidstid. Men når det gjelder tilrettelegging i arbeidslivet har vi dessverre generelt kommet for kort. Men arbeidstakere med både fysisk og psykisk funksjonshemning har rett til tilrettelegging, påpeker Rosenqvist.

Klunderud tar frem et eksempel fra skiftarbeidssektoren.

– For en skiftarbeider som sliter med angst eller depresjon kunne løsningen for eksempel være å slippe å jobbe nattevakt, men i mange tilfeller møtes ikke folk på dette behovet og ender på trygd. Samfunnet er ikke raust nok til å ivareta de som trenger litt ekstra. Og det er ingen som er helt friske hele livet, sier Klunderud. (ANB)