Studenter vil trene med laservåpen
Etter endringene av politiutdanningen er behovet for mer våpentrening prekært. Nå vil studentene ha laservåpen.
– Etter bare fire uker med kurs kan vi i realiteten stå i en væpnet situasjon allerede første dag på jobb, sier politistudent Sindre Kolstad .
I fjor strøk én av ti politistudenter på den obligatoriske skyteprøven. For dagens kull betyr det at flere enn 50 polititjenestemenn går fra studier til jobb uten bestått skyteprøve. Det igjen betyr at de ikke har den nødvendige godkjenning for å jobbe fullt ut i operativ tjeneste.
Kolstad er leder av studentrådet på Politihøgskolen i Oslo. Sammen med politistudentene i Bodø tar nå elevene til orde for mer trening med skarpe våpen og at laservåpen innføres for å øke studentenes mengdetrening når det gjelder skyting på blink og hvordan en skal fungere på skarpe oppdrag.
– Våpenbruk krever mest av oss. Det kan være et spørsmål om liv eller død, fortsetter Kolstad.
– Forslag levert
Geir Normann Valaker er leder for grunnutdanningen på Politihøgskolen. Han er helt enig i at studentene burde få mer erfaring fra våpentrening. Han tenker ikke bare på ren trening i å skyte på blink, men også de taktiske sidene og situasjonsbetingede sidene rundt våpenbruk. Øvingsvåpen, der risikoelementene som kuler og krutt er fjernet, vil være et godt supplement til trening på skytebane.
– Det er levert inn et forslag til ledelsen ved skolen om innkjøp av slike våpen, sier Valaker til NTB.
Skolens ledelse har saken til vurdering, men har ikke tatt endelig stilling til forslaget. Valaker forklarer at våpnene det er snakk om er identiske med pistolene politifolk er utstyrt med – Heckler og Koch P30. Forskjellen er at de ikke skyter kuler, men at en laserstråle til enhver tid indikerer siktepunkt.
– De har samme trykkpunkt for avtrekk og samme rekyl, så opplevelsen for studentene vil langt på vei være den samme som å skyte. Forskjellen er at det er mulig å trene uten spesielle sikkerhetstiltak, forklarer han.
– Uansvarlig
Før politiutdanningen ble lagt om i 1992 kom de fleste politistudentene fra Forsvaret. Lenge var det også et krav om at studenter som søkte opptak, måtte ha gjennomført militær førstegangstjeneste. Av den grunn hadde de fleste god erfaring i å skyte.
Etter at dette kravet ble tatt vekk og politiutdanningen ble definert som et vanlig studium på linje med andre, kommer imidlertid mange rett inn på skolen uten noensinne å ha tatt i et våpen.
I løpet av de tre årene politiutdannelsen varer har studentene bare fire ukers trening med skytevåpen. En ukes trening på bane og et kurs på tre uker med operativ tjeneste med våpen er alt.
– Etter tre år på Politihøgskolen, med kun fire ukers trening med skytevåpen, skal man altså ta den vanskeligste avgjørelsen man kan ta som politibetjent. En kan vel si at det virker noe uansvarlig, sier Paul Fritdjof Henriksen i styret for Studentlaget i Bodø. (ANB-NTB)
* Norsk politi er i alminnelighet og i den ordinære daglige tjeneste ubevæpnet.
* Tillatelse til bevæpning kan i det enkelte tilfelle tilstedes politibetjent av politimesteren i det enkelte politidistrikt etter nærmere regler. Vedkommende polititjenestemann må være godkjent for aktuell våpentype i henhold til eget fastsatt øvingsprogram og bestått skytegodkjenningsprøve.
* Forutsatt den nødvendige godkjenning kan tillatelse til bevæpning gis til polititjenestemenn i den ordinære mannskapsstyrken i politidistriktene.
* Politidistriktene er ikke pålagt å innrapportere til Politidirektoratet alle tilfeller av bevæpninger. Det er bare i de tilfeller politiets våpen er brukt eller det er truet med bruk av våpen at politidistriktene rapporterer til Politidirektoratet.
* Tall som direktoratet likevel har samlet inn viser at det ble gitt beordring til bevæpning 2.666 ganger i 2005, 2.170 ganger i 2008 og 2.358 i 2009.
* Fra 2002 til 2009 truet politiet med å bruke våpen i 514 situasjoner. I samme periode er det avfyrt skudd i 16 situasjoner.
* Fra 2002 til 2009 er to personer drept av væpnet politi. Totalt er seks personer skadd og en mulig kommet til skade under trefninger med politiet i samme tidsrom.
(Kilde: Politidirektoratet)
Flere saker
* Norsk politi er i alminnelighet og i den ordinære daglige tjeneste ubevæpnet.
* Tillatelse til bevæpning kan i det enkelte tilfelle tilstedes politibetjent av politimesteren i det enkelte politidistrikt etter nærmere regler. Vedkommende polititjenestemann må være godkjent for aktuell våpentype i henhold til eget fastsatt øvingsprogram og bestått skytegodkjenningsprøve.
* Forutsatt den nødvendige godkjenning kan tillatelse til bevæpning gis til polititjenestemenn i den ordinære mannskapsstyrken i politidistriktene.
* Politidistriktene er ikke pålagt å innrapportere til Politidirektoratet alle tilfeller av bevæpninger. Det er bare i de tilfeller politiets våpen er brukt eller det er truet med bruk av våpen at politidistriktene rapporterer til Politidirektoratet.
* Tall som direktoratet likevel har samlet inn viser at det ble gitt beordring til bevæpning 2.666 ganger i 2005, 2.170 ganger i 2008 og 2.358 i 2009.
* Fra 2002 til 2009 truet politiet med å bruke våpen i 514 situasjoner. I samme periode er det avfyrt skudd i 16 situasjoner.
* Fra 2002 til 2009 er to personer drept av væpnet politi. Totalt er seks personer skadd og en mulig kommet til skade under trefninger med politiet i samme tidsrom.
(Kilde: Politidirektoratet)
