Elever ber om psykisk hjelp
Elever som deltar i en skolesatsing om psykisk helse søker oftere hjelp for sine psykiske vansker enn andre.
christina.halvorsen@anb.no
Det er en SINTEF-rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet som viser dette.
SINTEF har evaluert effekten av tre psykisk helse-prosjekter i videregående skole. Prosjektene har inngått i Opptrappingsplanen for psykisk helse. To av programmene er rettet mot elever, og ett mot skoleansatte.
Gode resultater
Konklusjonen er at ved skolene som har gjennomført programmene er resultatene generelt bedre enn ved skoler som ikke har deltatt.
Rapporten viser at:
– skolene som gjennomfører elevprogrammene fokuserer mer på tiltak for et bedre psykososialt skolemiljø enn andre skoler
– elevene her lærer mer om psykisk helse, om hjelpeapparatet og om betydningen av vennskap
– flere elever enn før forteller om psykiske vansker ved prosjektskolene. Man tror dette skyldes økt kunnskap og åpenhet, og ikke at dette gjenspeiler en reell økning av psykiske vansker
– flere elever ved programskolene rapporterer mer kjennskap til og bruk av hjelpeapparatet enn ved de andre skolene
– skolene som gjennomfører kompetansehevingsprogrammet for ansatte får økt kunnskap om psykiske vansker og bedre grunnlag for å gi råd til elever som sliter psykisk
– økt kunnskap gjør også at lærerne i større grad underviser om psykisk helse
Programmene som nå er evaluert heter «STEP - ungdom møter ungdom«, «venn1.no» og «Hva er det med Monica?» (sistnevnte er programmet for skoleansatte).
Godt samarbeid med helsesøster
Prosjektleder Helle Wessel Andersson ved SINTEF er opptatt av funnet som viser at de unge faktisk søker mer hjelp ved skolene som har deltatt i programmene.
– Det er et robust og viktig funn. Vi ser tydelig at på de skolene der de gjennomfører programmene, øker elevenes kontakt med hjelpeapparatet, sier Andersson til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Andersson sier det trolig har en betydning atskoler som gjennomfører programmenehar etgodt samarbeid med helsesøstertjenestene.
– Vi tror at man gjennom programmene har hatt nytte av helsesøsters kunnskap og at elevene i større grad har blitt kjent med og tør å bruke helsesøstertjenestene, sier Andersson.
Lærer om taushetsplikt
Tove Bjelland, faglig leder ved Sekretariatet Psykisk helse i skolen, som organiserer og implementerer programmene, påpeker at det skjer noe i venneflokken når elevene lærer om hvordan de kan søke hjelp.
– Plutselig får elevene mot til å oppsøke hjelp. Da har de lært om taushetsplikt, om venner og om at de ikke er illojale mot sine foreldre, for eksempel, fordi de føler behov for noen andre å snakke med, sier Bjelland.
– Lærere har også meldt stort behov for mer kompetanse om psykisk helse, og denne rapporten er i så måte også veldig positiv, legger hun til.
Håper på videreføring
Rapporten peker imidlertid på at de positive effektene bare gjelder på kort sikt. «Forankring i skolens virksomhet og planapparat er viktig for å oppnå effekt av forebyggende og helsefremmende tiltak i skolen. Når disse premissene er til stede vil tiltakene ha langt større sjanse for å bli varige og få et bredt nedslagsfelt i skolen», skriver SINTEF-forskerne, med prosjektleder Helle Wessel Andersson i spissen.
Skolesatsingen har også i de to årene etter opptrappingsplanen blitt finansiert av helsemyndighetene. Nå er spørsmålet om prosjektene fortsetter med fullfinansiering, ifølge Bjelland.
– Med disse resultatene og med gode resultater fra evalueringer av liknende programmer er vårt ønske helt klart at satsingen videreføres, sier Bjelland. (ANB)
200.000 barn og unge, eller rundt 15-20 prosent, har psykiske plager
De mest utbredte plagene er symptomer og plager som nedstemthet, engstelse og problemer med spising og søvn
Omtrent 8 prosent har psykiske lidelser, det vil si at symptombelastningen er så stor at det kan stilles en diagnose
Omlag 4-5 prosent har behov for hjelp i spesialisthelsetjenesten
(Kilde: Folkehelseinstituttet) (ANB)
200.000 barn og unge, eller rundt 15-20 prosent, har psykiske plager
De mest utbredte plagene er symptomer og plager som nedstemthet, engstelse og problemer med spising og søvn
Omtrent 8 prosent har psykiske lidelser, det vil si at symptombelastningen er så stor at det kan stilles en diagnose
Omlag 4-5 prosent har behov for hjelp i spesialisthelsetjenesten
(Kilde: Folkehelseinstituttet) (ANB)
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin