Likestillingsombudet er begeistret.

– Det er kjempebra at organisasjonene griper fatt i en av hovedgrunnene til at kvinner sakker akterut lønnsmessig. Kravet løser ikke likelønnsproblematikken, men det er en god start, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik til NTB.

Forventer regjeringsstøtte

LO Stat, YS Stat og Unio har som vanlig dannet felles front i lønnsoppgjøret i staten. Blant kravene som stilles er premiering av arbeidstakere som vender tilbake til jobb etter foreldrepermisjon på minst seks måneder.

– Vi har fulgt opp Likelønnskommisjonens forslag, og jeg forventer at den rødgrønne regjeringen støtter dette kravet, sier forhandlingsleder Tone Rønoldtangen i LO Stat til Magasinet Aktuell.

Ett lønnstrinn

De tre hovedsammenslutningene går imidlertid lengre enn Likelønnskommisjonen. Mens kommisjonen foreslo et gjennomsnittlig lønnstillegg, krever arbeidstakerorganisasjonene i staten et helt lønnstrinn ved tilbakekomst.

– Dette er en rettighet som gjelder både mor og far, så kanskje kan et slikt tiltak også stimulere flere menn til å ta sin del av svangerskapspermisjonen, sier Rønoldtangen.

Det er målet om likelønn som er hovedgrunnen til at kravet fremmes under lønnsforhandlingene. Det er nemlig først rundt de 30 at lønnsforskjellene virkelig skyter fart mellom kvinner og menn.

Velger deltid

– Årsaken er at kvinner tar ut størstedelen av permisjonen og ofte velger å jobbe deltid når permisjonen er over. Da må far jobbe mer for å ta igjen tapt familieinntekt, sier Ørstavik.

– En annen grunn til at lønnsforskjellene skyter fart, er at arbeidstakere som er i permisjon, ikke blir tilgodesett i lokale forhandlinger. Og lønnsforskjellene øker ved hvert barn som kommer til verden, sier leder Turid Lilleheie i Norsk Tjenestemannslag.

Staten går foran

Forslaget om å la lønnsøkning følge uttak av foreldrepermisjon ble fremmet i et partssammensatt utvalg, som har drøftet ulike likelønnsgrep foran vårens lønnsoppgjør.

Lilleheie, som selv satt i utvalget, sier forslaget ble godt mottatt – også blant arbeidsgiverne. Hun håper staten godtar kravet, og mener det på sikt også bør bli en del av avtaleverket i kommunal og privat sektor.

– Det hadde ikke vært meg imot. Vi har mange eksempler på at velferdsgoder først blir innført i staten for så å bli allmenngjort, sier NTL-lederen.

På høy tid

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik mener det er på høy tid å skjerpe innsatsen for likelønn.

– Kvinner tjener 5.500 kroner mindre i måneden enn menn. Når dette lønnsgapet har stått stille i 25 år, må vi ta i bruk tøffere virkemidler, sier hun. (ANB-NTB)