Svaret kommer med president Dmitrij Medvedev til Oslo.

Ved ethvert norsk-russisk politisk toppmøte de siste fem årene har spørsmålene og spekulasjoner om den 40 år gamle grensetvisten dukket opp. Enten det er utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) som møter sin kollega og etter hvert nære samtalepartner Sergej Lavrov, eller det er statsminister Jens Stoltenberg som møter Putin eller Medvedev, står alltid delelinjeforhandlingene på agendaen.

Lederen i Barentssekretariatet Rune Rafaelsen er den som har flagget størst optimisme med tanke på at en enighet kan bli offentliggjort under Medvedevs besøk i Oslo mandag og tirsdag.

– Hvorfor skal Medvedev tilbringe to dager i Oslo uten å ha noe å komme med, uttalte Rafaelsen i et intervju med nyhetsbyrået UPI 31. mars i år.

– Noe må komme

Rafaelsen får støtte fra professor Willy Østreng ved Ocean Futures.

– Når et statsoverhode kommer på statsbesøk ønsker man å ha noe å vise til. Når Rafaelsen som har god kontakt med utenriksministeren er så positiv, når Støre nylig har sagt at han tror på en «snarlig» løsning, og når det russiske statsoverhodet kommer til Norge, har vi tre elementer som skulle tilsi at ett eller annet kan komme i denne sammenhengen, sier Østreng til NTB.

Han laget for to år siden en grundig utredning om delelinjen for Stortinget. Her hevder han at Norge og Russland lenge har vært enige om hvor grenselinjen skal trekkes i 80 prosent av det omstridte området. Vanskene ligger i sør hvor det er isfritt farvann og russiske seismiske undersøkelser på 80-tallet indikerte petroleumsforekomster.

Komplisert øvelse

Selv om han tror det kan komme «noe», er ikke Østreng overbevist om at det er en fiks ferdig avtale.

– Jeg kan ikke tro at en ferdigforhandlet avtale kommer uten noen som helst lekkasjer på forhånd. Det er også slik at hvis en av partene gir konsesjoner i de siste 20 prosentene av grensedragningen, vil det få konsekvenser for de 80 prosentene man har vært enige om. Det er en ganske komplisert øvelse, sier Østreng.

Hovedtema

På høyt politisk nivå var delelinjeforhandlingene hovedtema i de tre kvarter lange samtalene mellom Stoltenberg og Putin i Helsingfors 10. februar i år. Stoltenberg sa da at han opplever en genuin vilje fra russernes side til å løse konflikten.

Med et smil forklarte han at nettopp denne striden også var tema da han som statsminister møtte president Putin for ti år siden. Men du må tilbake til 1970 for å finne starten på de aller første forhandlingene om hvor grensen skulle trekkes når landene utvidet sine økonomiske soner.

Her ble utgangspunktet lagt: Sovjetunionen hevdet at sektorlinjeprinsippet må gjelde, mens Norge vil trekke grensen langs midtlinjen. Forskjellen utgjorde 155.000 kvadratkilometer, men er senere utvidet til 176.000 kvadratkilometer som følge av at Norge og Russland tok høyde for at grenen må trekkes lenger nord og fra land når FNs sokkelkommisjon avgjør yttergrensen for kontinentalsokkelen. Norge fikk som første kyststat anerkjent sine grenser i fjor, mens Russlands krav fortsatt er uavklart.

Gjenopptatt

Etter to tiår uten nevneverdig bevegelse smuldret delelinjedialogen opp i kjølvannet av Sovjetunionens kollaps i 1991. De formelle forhandlingene ble først tatt opp igjen 5. desember 2005. Halvannet år senere kunne Jens Stoltenberg under sitt møte med daværende statsminister Mikhail Fradkov 8. juni 2007 offentliggjøre at Norge og Russland var enige om hvor grensen skulle trekkes 70 kilometer ut i Varangerfjorden.

– Da fikk man på plass første etappe. Hva er mer naturlig enn at man nå endelig kommer fram til en løsning som gjelder hele Barentshavet, og at det skjer når Medvedev gjester Oslo. Dette er det eneste store uløste spørsmålet som gjenstår mellom Norge og Russland, sier Rune Rafaelsen til NTB.

Han er onsdag rede til å svare på om spekulasjonen om en løsning var treffsikker eller et bomskudd. (ANB-NTB)