JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Bakrus etter oljefesten

Det vil koste 160 milliarder kroner å rydde opp etter den store oljefesten her i landet.

Det anslår Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Rundt 500 oljeinstallasjoner, som utgjør flere millioner tonn stål og betong, samt store mengder farlig avfall, må før eller siden fjernes. Og den jobben blir dyr. Mye tyder på at de siste tiårenes oljefest kommer til å gi en smertefull bakrus.

Oppryddingen på norsk sokkel vil koste rundt 160 milliarder kroner, ifølge anslag Klif kommer med i en fersk rapport. Rapporten «Avvikling av utrangerte oljeinstallasjoner» ble overlevert miljøvernminister Erik Solheim (SV) tirsdag.

– Dette er prisen vi må betale for å ha petroleumsvirksomhet her i landet. Men vi følger prinsippet om at forurenseren betaler. Det betyr at selskapet som har bygd plattformen, i utgangspunktet også har ansvaret for å avvikle den på en reglementær måte, sier Solheim til NTB. I realiteten dekker staten rundt 80 prosent av kostnadene gjennom fradragsordninger og eierandeler i feltene.

Voksende behov

Rapporten tar for seg utfordringer og kostnader knyttet til opphogging og gjenvinning av utrangerte offshoreinstallasjoner. Internasjonalt regelverk krever at slike installasjoner tas til land etter bruk. På flere felter langs kysten går produksjonen mot slutten. Etter 2020 forventes de årlige mengdene stål som skal hogges og gjenvinnes å øke fra mellom 50.000 og 80.000 tonn til rundt 200.000 tonn.

– Som nasjon har vi et soleklart ansvar for å rydde opp etter oss og sørge for miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet som oppstår etter oljeeventyret, sier direktør Ellen Hambro for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Strenge krav

Solheim vektlegger de viktige miljømessige sidene ved slike oppdrag, og sier at det er aktuelt å stille svært strenge krav til miljøstandarder, kompetanse og kontakt med nærmiljøet. Norge må ha minst ett anlegg i tillegg til dagens fire for å dekke behovet for behandling og gjenvinning etter 2020.

– Det er nærliggende å tenke seg at nye anlegg blir etablert på steder hvor det allerede er industriell virksomhet. Det er neppe aktuelt å bygge ut helt nye områder, sier Solheim.

Klif blir reguleringsmyndighet for virksomheten.

– Offshorenæringen må lage grundige planer for avvikling av feltene og hvordan de skal bidra til miljømessig trygg sanering og gjenvinning, sier Hambro. (ANB-NTB)

Annonse

Flere saker

Annonse