Så enkelt menter statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at den seks milliarder kroner store avtalen mellom de to land kan beskrives.

Onsdag undertegnet Stoltenberg og Indonesias president Susilo Bambang Yudhoyono intensjonsavtalen som er satt opp etter mønster av en tilsvarende avtale mellom Norge og Brasil.

– Vi går skrittvis fram og betaler bare når vi ser resultater. Skal verden klare å innfri sine klimamål, kommer vi ikke utenom tiltak mot avskoging. Dette gir de raskeste, største og billigste resultatene, sa Stoltenberg på en felles pressekonferanse med sin indonesiske gjest onsdag.

Et sinnrikt og internasjonalt akseptert system av overvåking og verifisering skal etableres som første fase. Når det er i drift, vil Norge overføre penger til Indonesia, etterskuddsvis og per tonn, ett år etter dokumentert utslippskutt.

Vil etterleve

President Yudhoyono forsikret at Indonesia vil etterleve sin del av avtalen og at industrien, urbefolkningen og andre interesser vil bli trukket inn i gjennomføringen av klimatiltakene. På spørsmål om hvorvidt det er sterke interesser som motarbeider klimatiltak, svarte han kort at regjeringen bestemmer hva som er politikken, og at de øvrige følger det.

– Dette er en avtale som kan stå som modell for samarbeidet mellom et industriland og et utviklingsland. Vi har begge våre klare forpliktelser. Uavhengig av denne avtalen har Indonesia som mål å kutte sine utslipp med 26 prosent innen 2020, sa Yudhoyono.

Han vil sende en ekspertgruppe til Brasil for å se hvordan avtalen med Norge følges opp i praksis, og hvordan kontrollmekanismene fungerer. I Indonesia starter prosjektet med én region, for deretter å bli utvidet til hele landet når partene har høstet mer erfaring.

Stor gevinst

Den storslåtte planen om å bevare mer av den indonesiske regnskogen vil gi 700 ganger så store utslippskutt som fullskalarensing på Mongstad, ifølge regjeringens egne beregninger.

Indonesia er det landet i verden som har størst utslipp knyttet til avskoging og omgjøring av torvmyr til landbruksareal.

– Hvis dette var en bank ville Mongstad-rensing vært hundrelapper og regnskogbevaring millioner, sa miljøvernminister Erik Solheim (SV) spøkefullt på en pressekonferanse i forkant av den internasjonale skogkonferansen i Oslo.

Indonesia forplikter seg til en foreløpig toårig stans i tildelingen av hogstkonsesjoner.

– Forsiktige anslag viser at avskoging alene utgjør rundt 17 prosent av verdens samlede klimautslipp. Vi oppnår svært store, billige og raske utslippskutt globalt ved å hindre avskoging, sier Stoltenberg.

Ville ha skog i Kyoto

En tredel av de nødvendige kuttene for å nå målene om en halvering av utslippene på verdensbasis innen 2050 kan tas gjennom stans i avskogingen.

Gjennom fotosyntesen tar trær opp klimagassen CO2 fra atmosfæren. CO2-en bindes i trærne, og når skogarealer reduseres, bidrar det derfor til en økning av klimautslippene.

– Norge var en pådriver for at skog skulle regnes med i Kyoto-avtalen. Den gangen klarte vi ikke å bli enige om hvordan vi skulle måle opptak til forskjellige typer skog, torv og jordsmonn. Denne avtalen er et skritt i riktig retning, sa Stoltenberg.

Avtaleinngåelsen markerte startskuddet på den internasjonale konferansen om bevaring av regnskog som åpner i Oslo torsdag morgen. Stoltenberg er vert for representanter for rundt 50 land som ønsker å delta i det såkalte partnerskapet for bevaring av regnskog.

Det siste landet som har lovet penger til partnerskapet, er Tyskland som ventes å bidra med 500 millioner dollar. Det ventet at flere land vil gi løfter om bidrag under konferansen i Oslo. (ANB-NTB) (ANB-NTB)