53 prosent av de 987 personene som har avdekket eller har opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen har varslet om ett eller flere av disse forholdene. 47 prosent har ikke varslet.

Det viser ny evaluering av varslingsreglene fra forskningsstiftelsen FAFO.

Straffes sjeldnere

Rapporten viser også at varsling straffes sjeldnere samt at varslingen i Norge er mer effektiv enn i andre land. Kunnskapen om varsling er imidlertid ikke god nok, opplyser arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

– På bakgrunn av foreliggende kunnskap i Norge, er det grunn til å fastslå at varslere her i landet straffes sjeldnere og at varslingen er mer effektiv enn det rapporteres om internasjonalt. Det er likevel klare forbedringspunkter som vi må se nærmere på, sier statsråden.

– Selv om varslingsreglene bare har vært virksomme i drøyt tre år, ligger det et klart forbedringspotensial i regelverkshåndteringen på arbeidsplassen når så mange som 48 prosent av arbeidstakerne og 28 prosent av lederne svarer at de ikke har kjennskap til bestemmelsene, understreker Bjurstrøm.

Mange virksomheter har heller ikke skriftlige varslingsrutiner.

Ubehageligheter

Den vanligste reaksjonen en varsler får er positiv, og åtte av ti varslere svarer at de ville varslet igjen.

Men selv om 50 prosent av de spurte svarer at forholdet opphørte eller ble forbedret ved varslingen, svarer en av tre at det ikke ble noen vesentlig forbedring.

En relativt stor andel arbeidstakere (30 prosent) sier at de unnlater å varsle av ulike årsaker, men den hyppigst nevnte årsaken er antakelsen om at ubehagelighetene ville bli for store. Rapporten viser for øvrig at skriftlige varslingsrutiner har god effekt.

Andre funn gir også grunnlag for forbedringer. Departementet vil legge funnene fra evalueringen til grunn i sitt videre arbeid, blant annet i drøftingen av temaet i den kommende stortingsmeldingen om arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet i norsk arbeidsliv. Denne forventes lagt fram våren 2011. (ANB)