Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Vi ønsker en evaluering av varslingsreglene. Det må settes i gang straks slik at vi får tid til å gjøre eventuelle endringer i løpet av stortingsperioden, sier stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Det er naturlig at en slik gjennomgang ser på om reglene treffer bredt nok. Det bør blant annet vurderes om varslervernet for innleide arbeidstakere og ansatte hos underleverandører er tilfredsstillende ivaretatt, sier Pollestad.

– Man skal ikke ha dårligere varslervern om man er innleid eller ansatt hos en underleverandør, poengterer Sp-representanten.

Flere parter

– Generelt er det et ønske om at topartsrelasjoner direkte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker skal være dominerende i norsk arbeidsliv, og at trepartsrelasjoner mellom innleier, arbeidstaker og arbeidsgiver dermed ikke skal bli for utbredt, sier Pollestad.

Sp-representanten understreker at varslingsreglenes primære hensikt er å bidra til at denne typen saker løses internt i bedriften.

– Vi kan ikke ha fritt fram for varsling av ethvert forhold. Man må ta ting internt først. Varsling skal ikke kunne brukes i den hensikt å skade en bedrift. Det er mange konflikter på arbeidsplasser som ikke har med varsling å gjøre, sier Pollestad.

Innfløkte regler

Han innser samtidig at reglene for såkalte varslere kan være vanskelige å forstå både for ansatte og arbeidsgivere.

Siden 2007 har det bare vært en eneste saksøker som har fått gjennomslag for varslingsvern, men en fersk Fafo-rapport kan likevel fortelle at det er langt flere som benytter seg av varslingsreglene og får gjennomslag for sine varslinger.

Flertallet på Stortinget vender tommelen ned for et Venstre-forslag om å opprette en egen varslerenhet i Arbeidstilsynet.

– Det er et dårlig forslag, for slike konflikter skal i utgangspunktet løses på et lavest mulig nivå, sier Pollestad. (ANB)