Inntekt og rekruttering vil være sentrale temaer i stortingsmeldingen som skal legge langsiktige føringer for landbruks- og matpolitikken.

Skal det være en inntektsmålsetting i meldingen, og hvordan skal den i så fall se ut, er blant spørsmålene regjeringspartiene diskuterer.

Bondeorganisasjonene håper på klare svar. Det samme gjør Høyre og Fremskrittspartiet uten at de har store forhåpninger om at meldingen vil varsle noe nytt i landbrukspolitikken.

Lekkasjer som har kommet fra regjeringens arbeid med meldingen, tyder på at inntektsmålet er en vanskelig sak. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker et mer forpliktende opptrappingsmål enn det Arbeiderpartiet ser ut til å være villig til å gå med på.

Alle regjeringspartiene er klare på at det er nødvendig med penger over statsbudsjettet, blant annet for å kunne oppfylle løftet om et landbruk i hele landet. Ap vi ha et nivå som i dag, mens SV og Sp mener overføringene bør økes.

Sps landsstyre vedtok sist fredag en uttalelse der det heter at inntekst- og investeringsmuligheter er avgjørende for å nå målet om økt matproduksjon. Derfor er kravet at stortingsmeldingen legger opp til en politikk som sikrer en inntektsutvikling i landbruket som reduserer inntektsforskjellen til andre grupper, målt i kroner.

Norsk mat

En overskrift på bøndenes krav kan være « norsk mat på norske ressurser». Opprettholdelse av norsk matproduksjon vil være et viktig tema.

Også på dette området kan det spores meningsforskjeller mellom Ap og SV og Sp. SV og Sp er helt klare på at matproduksjonen må opp og vil ha et klart mål om dette i meldingen. Ap er ikke så bastant.

– Jeg er ikke for at man skal definere et slikt mål i meldingen. Jeg er opptatt av at vi klarer å opprettholde matproduksjonen, har Terje Aasland (Ap) sagt til Bondebladet.

Senterpartiets leder, Liv Signe Navarsete, sier at vi har et etisk ansvar for å produsere mer mat i Norge, i en verden der matmangel og sult er et stadig voksende problem.

Stor interesse

Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) har reist land og strand rundt for å høre hva bøndene har å si.

– Det har vært avholdt seks store regionale møter og alt som kan krype og gå av organisasjoner innen landbruket og matproduksjon har sagt sin mening. Nå gjenstår de interne rundene i regjeringen før meldingen er klar, sier landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) til NTB.

Selv har Brekk pekt ut inntektssituasjonen, rekruttering og investeringsbehov som de tre største utfordringene for norsk landbruk. I en verden med usikker tilgang til mat, klimaendringer og miljøproblemer, kan dette føre til nye rammevilkår og utfordringer for landbruket.

Meningsmålinger viser at norsk landbruk står sterkt hos det norske folket. Denne oppslutningen skal den nye meldingen forsøke å ta vare på.

Små forventninger

Dagens sterkeste kritikere av landbrukspolitikken, Høyre og Fremskrittspartiet, har små forhåpninger til at landbruksmeldingen vil inneholde noe som endrer dagens politikk.

– Jeg håper og forventer at det kommer nye signaler, men frykter at det bare blir en fortsettelse av den nåværende politikken, selv om det er nødvendig med endringer, sier Høyres næringspolitiske talsmann, Svein Flåtten, til NTB.

Høyre vil ha tiltak som endrer strukturer, reduserer byråkrati og som gjør det mer lønnsomt å være bonde. Større frihet for den enkelte bruker er et nøkkelord.

– Vi må få en melding der politikken styrer utviklingen, og ikke som i dag der politikken bare følger utviklingen, konkluderer Flåtten.

Fremskrittspartiets næringspolitiske talsmann, Harald T. Nesvik tror regjeringen vil prøve «å dra seg videre langs det samme sporet som har vært». Noe som etter hans mening vil føre til en gradvis nedbygging av norsk landbruk, høyere priser og økt grensehandel. (ANB-NTB)